Av: Arvid Eliseussen
Disse ordene har kommet til meg igjen og igjen de siste dagene i den livsfasen jeg er kommet til nå, av to grunner:
Jeg går mot mine 86 år, og de siste årene har jeg fartet rundt i Sør-Troms, Senja og i Halden sammen med mine tre musiserende barnebarn under mottoet: «Musikk sprer livsglede til eldre».
For cirka tre uker siden ble staven satt igjen på min fødeøy Senja, med besøk på tre av kommunens sykehjem. Det ble i alt cirka 15 besøk dette året, mot cirka 30 i fjor.
Men, nå merker jeg alderen, samtidig som mine medmusikanter er spredd på hver sin kant av landet. Derfor- nå blir det mest «huskonserter», kanskje sammen med Elvis.
Nå har jeg også sagt mitt som meningsytrer i lokalaviser! Når man blir omtalt og nedsablet av en lokal politiker for sine meninger, ja så kraftig at det omtales som et karakterdrap, da er det på tide og takke for seg, og det til tross for at jeg mener å ha holdt meg innenfor ytringens grenser.
Når man velger å ta mannen i stedet for ballen med sine frispark, ja med straffespark, da er det ikke verdt å la sine synspunkter komme på trykk. Så derfor, nå skal jeg bruke tiden til lytte på radioen, lese aviser, gå tur med rullatoren, gå på konserter, bistå å lage oss god mat, og prøve å «bo trygt hjemme» så lenge vi kan.
«En tid til å tie, en til å tale, en tid til å elske, en til å hate, en tid til krig, og en til fred»