Skrevet av: Charlotte Espejord 3.-kandidat Harstad FrP og 7.-kandidat Troms FrP.

Den siste tiden har vi lest sjokkerende saker i avisen om barselomsorgen i fylket vårt. Vi leser om 39 fødsler på en uke og opp mot 9 barn på en dag. Fødsler som foregår på pauserom uten smertelindring og akutt-signaler som ikke blir fulgt opp. Ikke for at de ansatte gjør en dårlig jobb, men for at det ikke er mange nok av dem, og ikke nok mange tilrettelagte rom for antall fødende.

Ledelsen kommer med uttalelser om at det tross alt var en meget travel periode, men da kan man spørre seg om man ikke har noen måneder med forvarsel før fødsel. Vet man ikke cirka hvor mange som går gravid i regionen til enhver tid? Kunne man ikke hentet inn mer personale slik at både fødende, babyer og de ansatte fikk en trygghet i den situasjonen de var i?

Slik jeg opplever det er situasjonen vi har sett på UNN en politisk skapt situasjon. Foreldre forsøker å planlegge å få barn så tett opp mot barnehagestart som mulig for å unngå å stå uten barnehageplass etter permisjonen er over. Slik staten har lagt opp rettigheten til barnehageplass vil alle som er blitt ett år innen august ha rett til barnehageplass, deretter vil de født i september til november få plass den måneden de fyller ett år.

Får du barn i desember må du dermed vente ni måneder fra barnet er ett år til det får plass. Dette fører til at cirka halvparten av familiene må ta ulønnet permisjon etter tall fra NAV – i hovedsak er det mor som blir rammet.

Ulønnet permisjon fører med seg mange utfordringer for familien, for den som har permisjon har ingen sykelønnsrettigheter, ingen feriepengeopptjening og heller ingen pensjonsopptjening, i tillegg til at de selvfølgelig må klare seg på en brøkdel av hva de er vant til. Vi har med andre ord noe man kan betegne som fødselsdiskriminering i Norge. Klart at dette fører til at de fleste ønsker å få barn i august.

En del av løsningen på utfordringene må selvfølgelig være å ikke stenge fødeavdelinger på sommeren. Det blir ikke bedre på de avdelingene som fortsatt er åpne om flere skal komme til dem når de i utgangspunktet ikke har nok rom og ansatte.

En annen løsning vil være at kommunene i første omgang, og senere staten, tilbyr alle barn barnehageplass den måneden barnet fyller ett år. Da vil vi slippe at alle forsøker å bli gravide samtidig, vi får bort behovet for den økonomiske fellen ulønnet permisjon er, samt en roligere og finere tilvenning i barnehagen for ettåringene når de blir fordelt over hele barnehageåret.

Fremskrittspartiet ønsker å prioritere løpende opptak i barnehagen med rett til plass for alle ettåringer. Det vil også hjelpe på mangelen på personell som vi har i alle sektorer i kommunen – færre foreldre i ulønnet permisjon betyr flere til å gjøre jobben.