Skrevet av: Frank Einar Hansen

Det er interessant å lese alle meningene om hva varaordfører Ludviksen har sagt. Vi er vel alle enige om at språket var i friskeste laget – en verbal sterk storm.

Betraktet fra sidelinjen kan det spørres om det er noen som ønsker å slå politisk mynt på saken. Varaordføreren har lagt seg flat. Han lover å beklage – ansikt til ansikt. Eilertsen fortjener beklagelsen.

Varaordføreren er kommunens øverste leder etter ordføreren. Men han er også et menneske. Et menneske kan av og til aktivere sikkerhetsventilen, og da blir det ofte noe annet en ren plystring som kommer ut.

I dag ligger varaordføreren nede – bokstavelig talt helt flatt, ifølge han selv. Mange tråkker på han i form av fordømmelse. Han blir fradømt all ære. Han vil være merket for all fremtid, sier noen. Han vil være udugelig som politisk leder, sier andre.

Dette var en lukket Snapchat-gruppe. Der skulle det visstnok være plass til både skjemt og alvor. Alle vet at av og til – en sen kveld – så kan temperaturen bli vel høy, og eksplosjon uunngåelig.

Hvem i denne gruppen som fant det formålstjenlig å spre innholdet, for alle utenom gruppa, kan en bare spekulere i. Var hensikten å fortelle om noe som kanskje ble oppfattet som morsomt, eller var hensikten kun å skade varaordføreren?

Jeg har et inderlig ønske om at de impliserte parter møtes, tar hverandre i hendene, og sier at «dette legger vi bak oss». Noen hevder at en politisk leder skal være feilfri. Slike finnes ikke. Feilene kan variere i størrelse. Politikerne er også mennesker.

Når skaden har skjedd, så må vi ha mulighet til å se at overtenning i engasjementet kan føre til uheldige konsekvenser. Da er det viktig å stoppe opp, og tenke hva en gjør videre.

Når unnskyldningen er gitt, hånden rakt ut, og den som la seg flat har reist seg, så må det være mulig å komme videre. Ordene er sagt, men skal vi dvele ved disse, så blir det ikke mulig å komme videre. Og det politiske miljøet i Harstad vil være skadet for lang tid fremover.

Men; skal et slikt feilskjær fradømme en person all rett til – i dette tilfellet – politisk rehabilitering? Det er sikkert noen som prøver å slå politisk mynt på saken, men jeg håper at disse myntsamlerne ser at varaordføreren er et menneske. Et menneske som etter mitt skjønn har gjort en god jobb.

Vi trenger politikere. Men vi trenger ikke politikere som ikke viser sine svakheter. Jeg er overbevist om at legger vi denne saken bak oss, så vil alle se hvor viktig det er å veie ordene, og at byens politikere også er mennesker som kan få «feiltenning» iblant.

Jeg håper vi raskt kan se at saken legges død, og blir begravet. Vi må i alle fall ikke sette opp noen minnestøtte.

Vi trenger både Kristian Eilertsen, Espen Ludviksen og alle de andre politikerne. De gjør en viktig jobb for oss alle. Det politiske miljøet i Harstad kan i denne saken vise storsinn og hjertelag. Da kommer vi oss videre, alle sammen. Det hjertelaget kan da resultere i gode oppslag i lokale medier, i VG, Dagbladet, NRK og Dagens Nyheter i Sverige.

Kristian og Espen! Jeg håper dere finner tilbake til den gode kjemien, hvor glimtet i øyet er til stede, og at respekten for hverandre er gjenopprettet. Hvorfor? Fordi dere begge er politikere som Harstad trenger.

Kanskje vi alle skal ta til oss – og tenke på – et visdomsord som Winston Churchill sa:

« Tal i sinne, og du holder den beste talen du noen gang har angret på.»