Skrevet av: Lars-Einar Henriksen Kjøren, trebarnsfar på Seljestad.
Det menes og skrives mye om dette temaet. Ett av utsagnene som jeg hører og leser, er at de som foretrekker forkjørsvei kun tenker fordelen en har som kjørende og ikke vurderer trafikksikkerhet, særlig for barn i området ved Seljestadskolene.
Nå har jeg tre barn på Seljestad-skolene og vurderer likevel at forkjørsvei ikke umiddelbart er en mindre trafikksikker løsning enn høyreregel. Er det da kun fordi jeg foretrekker å kjøre Seljestadveien uforstyrret? At jeg prioriterer komfort i egen bil foran mine egne barns sikkerhet? Eller har jeg andre, og eventuelt bedre argumenter?
Jeg skal ikke skryte på meg en utdanning innen analyse av trafikksikkerhet. Det jeg derimot har, er utdanning og lang erfaring innen risikovurdering. Operational risk management er en prosess som nyttes i store deler av samfunnet for å vurdere risiko og utvikle tiltak for å redusere risikoen. I korthet kan prosessen deles i fem trinn.
En fare vurderes som konsekvens (av at en hendelse skjer) x sannsynlighet (for at hendelsen skjer).
En samler de identifiserte farene i en risikomatrise og vurderer deretter hvilke tiltak som må utvikles for å redusere de mest alvorlige farene.
I denne aktuelle debatten fokuseres det ofte på den faren bilister langs Seljestadveien utgjør for fotgjengere som skal krysse hovedveien. Det argumenteres, trolig med rette, for at en forkjørsvei fører til høyere fart langs hovedveien og dermed en større sannsynlighet for påkjørsel. Langs Seljestadveien er det totalt 14 fotgjengerfelt, hvorav de to mest utsatte ved Seljestad skole er opphøyet.
En fare som jeg personlig opplever noe underkommunisert er faren for påkjørsel for de fotgjengere som beveger seg langs Seljestadveien og dermed skal krysse et større antall sideveier. En titt på kartet viser at Seljestadveien (hvis en teller fra byskillet/Storgata/RV83 til harstadbotn/Kongsveien/RV 83) har 16 sideveier som kommer fra vest og 14 sideveier som kommer fra øst. I tillegg kommer et større antall større eller mindre veier fra boliger og boligfelt.
En sammenstilling av disse to fareområdene viser at det da er 14 potensielle muligheter for å bli påkjørt ved å krysse Seljestadveien, mens det er 30 potensielle muligheter ved å bevege seg langs veien. På den andre side er det større biltrafikk på Seljestadveien enn på sideveiene.
Denne sammenligningen blir dog noe teoretisk. Den gjennomsnittlige fotgjenger krysser sjelden samtlige fotgjengerfelt på sin spasertur, på samme måte som det er uvanlig å klare å gå på fortauet på begge sider av en vei samtidig.
Vi kan i stedet se på en mer realistisk fotgjenger, for eksempel en skoleelev som bor i Parkveien ved Harstadåstunellen. Vedkommende vil måtte krysse Seljestadveien en gang på sin vei til skolen, men åtte sideveier på sin ferd til skolen. Jeg har ikke data på hvor mange biler som utgjør en potensiell fare for eleven på sin tur til skolen, men for analysens skyld regner vi at én bil stanser for hen ved krysningen av hovedveien og totalt to biler på de åtte krysningene av sideveiene.
Mitt videre resonnement er avhengig av to hypoteser.
Hypotese 1: Seljestadveien som forkjørsvei kan føre til høyere fart og dermed økt sannsynlighet for påkjørsler av fotgjengere som krysser hovedveien.
Hypotese 2: Seljestadveien med høyreregel kan føre til høyere fart på sideveien (da de i mindre grad må stanse for trafikk på hovedveien) og økt sannsynlighet for påkjørsler av fotgjengere som krysser sideveiene.
Jeg oppfatter at det er konsensus om at begge disse hypotesene er valide.
Neste faktor som må vurderes er konsekvensen av en påkjørsel. For ikke å lage for mange variabler kan vi forenkle og skille mellom to prinsipielt forskjellige ulykker. I ulykke A havner fotgjengeren under bilen og får et hjul over kroppen. Da vil kjøretøyets fart har begrenset påvirkning på skaden. Vi kan kalle denne ulykken en overkjøring. I ulykke B treffer bilen fotgjengeren og da vil skadepotensialet økes drastisk ut fra kjøretøyets fart. Vi kaller denne ulykken en påkjørsel.
Det blir derfor en vurdering av hvilke av disse ulykkene som er mest sannsynlig å inntreffe. Det er nå vi virkelig kommer til vurderinger og jeg presiseres at dette er 100 prosent subjektive vurderinger da jeg ikke har vært i stand til å finne skadestatistikk fra Seljestadveien.
I matrisen har jeg satt sannsynligheten for en overkjøring på Seljestadveien for meget liten. Konsekvensen av en slik ulykke er derimot svært alvorlig og faren får dermed en verdi på 5. For overkjøring langs Seljestadveien er faren vurdert til 10, da sannsynligheten er vurdert opp fra meget liten til liten.
Når det gjelder vurderingen av påkjørsel er den på Seljestadveien vurdert til 8 da sannsynligheten er vurdert til liten og konsekvensen alvorlig på grunn av en høyere fart enn på sideveiene. Ved en påkjørsel langs Seljestadveien er sannsynligheten vurdert til moderat, mens konsekvensen er satt også er satt til moderat og faren får da verdien 9. Når en legger sammen faren på Seljestadveien viser tabellen 5+8=13, mens langs Seljestadveien viser tabellen 10+9=19.
Faren for personskade er i min meget forenklede analyse høyere langs Seljestadveien enn på Seljestadveien, blant annet begrunnet i at det er langs flere krysninger lang veien.
Hvis en da ser tilbake på figur 1 i mitt innlegg vil en reduksjon i hastighet på sideveiene til Seljestadveien gi større effekt for trafikksikkerheten enn en tilsvarende reduksjon i hastigheten langs Seljestadveien. Det kan derfor synes som forkjørsvei gir større trafikksikkerhet enn høyreregel, så lenge en vektlegger faren for påkjøring ved krysning av sideveiene.
Mitt innlegg i denne debatten er ment å synliggjøre at det ikke umiddelbart er slik at det ene valget for Seljestadveien er optimalt for bilister og det andre er optimalt for fotgjengere. Det kan blant annet fremstå i høringssvaret fra Seljestad barneskole som om en reversering av forkjørsveien er eneste løsning som styrker barnas sikkerhet. Min påstand er heller at begge alternativ har forskjellig risikobilde og bør ses på i større bredde og detalj av personer med større fagkompetanse innen trafikksikkerhet.
Jeg oppfordrer samtidig oss som diskuterer tematikken å beholde et saklig språk og være varsom med å ilegge meningsmotstandere motiver i de tilfeller disse ikke er kjente.