Harstad kommune har en god og grundig behandling av søknadene om parkeringskort for bevegelseshemmede. Dette er noe av de vanskeligste sakene vi har, der hvert tilfelle har sin historie og begrunnelse.

Rettferdig

Dette er ikke noe vi tar lett på, og vi prøver å ha en så rettferdig som mulig behandling av søknadene. Det gjør vi ved at vi følger den nye forskriften om parkeringstillatelse for forflytningshemmede, samt retningslinjene som fulgte de forrige forskriftene, i påvente av nye retningslinjer.

Reelt behov styrer

Den nye forskriften er ganske lik den gamle, men med en presisering om at det skal være et reelt behov for å kunne få et parkeringskort. Man skal vektlegge både bevegelseshemningen og behovet.

Det er her at Harstad kommune nå har endret litt av praksisen, etter å ha hatt samtaler med andre parkeringsaktører. VI ønsker å legge oss på samme linje som andre kommuner i landet, innenfor dagens lover og regler. Det har vi nå gjort.

Raus

Harstad har ved tidligere tildelinger vært ganske raus og delt ut kortene kanskje litt for ofte basert på bevegelseshemningen, og ikke fullt så mye på behovet. Vi følger nå retningslinjene som sier at det er helheten som er utslagsgivende; altså det reelle behovet der vi ser bevegelseshemningen og behovet samlet. Det holder altså ikke, etter forskriftene og retningslinjene – at man er bevegelseshemmet. Man må også ha et behov. Vurderingen av særlig behov for parkeringslettelse skal gjøres i forhold til de steder hvor vedkommende normalt parkerer, det vil si faktiske, og ikke rent tenkte behov.

Følger reglene

Harstad kommune følger reglene ved tildeling, og etterstreber en god og ryddig saksgang. Vi ser at vi kunne ha opplyst om endringen av praksis på forhånd, slik at flere var forberedt på at vi nå i større grad kommer til å følge forskriftens intensjon, ved å se helheten i hver enkelt sak. Det kan føre til at noen mister kortet sitt, og med den store økningen i antall søknader, vil mange få avslag. For dersom vi senker terskelen for lavt for å få parkeringskort for bevegelseshemmede, risikerer vi at de med reelt behov (eksempelvis rullestolbrukere) vil møte opptatte plasser. Men det er mulig å anke, og det er opplyst i hvert enkelt avslag.

Flere enn i andre byer

I Harstad har 1,6 prosent av innbyggerne kort for forflytningshemmede. Vi har foretatt en uformell spørreundersøkelse blant en del kommuner, og vi ser at gjennomsnittet ligger i underkant av 1 prosent av innbyggertallet. Dersom vi ser på de nærmeste byene, er tallet for Tromsø 0,6 %, Bodø 0,7 og Narvik 1,1 %.

Så når Norsk Revmatikerforbund roper på at Harstad kommune skal rydde opp, gi hver søknad en forsvarlig og seriøs saksbehandling, slår han nok inn en åpen dør – det gjør vi allerede.