LESERINNLEGG:

Åpent brev til politikere, Nav og andre som sitter i Harstad kommunestyre. Dere som er beslutningstakere i saker som omhandler det jeg skal skrive om nå. Jeg ber dere innstendig om å lese for så å tenke; kan jeg stå inne for dette? Og rører det deg, slik det berører meg, så hev din stemme og tal imot! For vi trenger deg.

Olaåsen Gård er en gård som ligger på Kvæfjordeidet, midt mellom Harstad og Borkenes, i naturskjønne omgivelser. Her er det hester, villsauer, vaktler og geiter og katter. De har et fantastisk miljø å utfolde seg i både på innmark og utmark. Og noe av det som gjør at dyrene på gården har det så bra, er fordi der er mennesker til stede, nesten hele døgnet. Og det er disse menneskene jeg nå skal fortelle noe om, det er disse menneskene som nå trenger din hjelp.

På Olaåsen gård har det vært gitt en rekke tilbud innen opplæring, omsorg og opplevelser. Men dette er nå på vei til å bli historie, fordi NAV og kommunen ikke ønsker bruke dette tilbudet lengre. Dette får konsekvenser for gården i sin helhet, Britt Marthinussen som eier og driver, og ikke minst det som bekymrer Britt mest, brukerne av gården.

Gården har siden 2006 vært benyttet som alternativ læringsarena for alle aldersgrupper opp til og med siste året på videregående. Og mange har hatt gleden av å være på gården under dette tiltaket, barn og ungdommer som av ulike grunner er falt ut, eller på vei til å falle helt ut av den vanlige ordinære skolehverdagen. De passer ikke inn i den norske skolens A4 hverdag. Handlinger, reaksjoner og manglende lyst til læring er resultatet. Barn og ungdommer som er ”gitt opp”. Disse barna og ungdommene har få mestringsopplevelser, mestring som er en av livets viktigste byggesteiner for å klare en fremtid som arbeidstaker og bidragsyter for samfunnet. Det er disse som har fått og burde ha et tilbud slik som Olaåsen Gård er.

En arena der læring og mestring på barnets og ungdommens eget nivå er, der samhandling med mennesker og dyr går hånd i hånd med utvikling av egen kunnskap og ferdigheter, slik at de står godt rustet til å bli en arbeidstaker og bidragsyter når de trør inn i de voksnes rekker etter hvert, og kan kalle seg noe annet en NAV`er som de i utgangspunktet var tilsett en fremtid som.

Jeg ber dere politikere og ledere og andre beslutningstakere, se på de barna og ungdommene som har vært på gården, og se hva tilbudet på gården og miljøet har gjort med dem, hvor de er i dag. Suksess historiene er mange!

Og still spørsmål til de ansvarlige hvorfor tilbudet som Olaåsen Gård har anbudet på i dag, ikke blir brukt?

Gården har også hatt en rekke avtaler med NAV fra 2007. Avtaler om å være en arena for varig tilrettelagt arbeid, yrkespraksis i forskjellige former og tiltak som arbeid i skjermet virksomhet.

Olaåsen Gård kan være behjelpelig med å utforme arbeidstilbud til de aller fleste behov fysiske som psykiske helseproblemer. At NAV nå velger å avslutte sitt samarbeid med Britt og gården er uforståelig, og får store konsekvenser for menneskene som er der i dag og mennesker om kunne ha nytte av ett slikt tilbud i fremtiden.

NAV avslutter samarbeidet tilsynelatende uten grunn, med lite kunnskap om gårdens betydning for mennesket de skal hjelpe, veilede og støtte. Da er det et paradoks i seg selv att det på NAV sine nettsider står mye om Vilje Viser Vei- tiltakene som NAV har utviklet og Olaåsen Gård er en del av, som Grønt arbeid. Sitert fra NAV sine sider «Grønt arbeid er et arbeidstilbud på gård. Her tilbys arbeidsrettet fysisk aktivitet i kontakt med dyr og natur, noe som har god virkning for styrking av arbeidsmuligheter, helsemessig bedring og økt livskvalitet».

Tja jeg vet ikke, synes kanskje NAV spenner bein på seg selv ved å ikke bruke den ressursen gården er, som de selv skriver er så virkningsfull. NAV drives i dag på teorien at alle skal ut i jobb. Dessverre NAV, jeg vil realitetsorientere dere litt. Det er dessverre slik i dag at alle ikke kan og klarer å komme ut i ordinær jobb eller følge ordinær utdanningsforløp av mange ulike grunner. Det være seg fysisk eller psykiske.

Så det vil ALDRI bli en realitet uansett hvor mye man ønsker og jobber mot det. Livet har utfordringer for alle og for noen er det ekstra vanskelig å tilpasse seg dagens krav. Så jobb til alle kan godt være et mål, men det blir da et mål det ikke er mulig å oppnå.

Alle kan ikke jobbe, men alle har krav på en meningsfull aktivitet i hverdagen – ble det sagt på et møte jeg nylig var i av en NAV-ansatt i kommunen. Også der er Olaåsen Gård en stor ressurs som ligger der tilgjengelig om rammene rundt er sikre nok, også økonomisk. Den investeringen er også uten tvil samfunnsøkonomisk.

Attraktiv hele livet – er slagordet til Harstad kommune. Så politikere, NAV, kommunens ledelse og andre beslutningstakere, vis det med handling og ikke bare ord. Vis at Harstad kommune er – attraktiv hele livet for ALLE, også de som faller litt utenfor i skole og jobb sammenheng.

Bevar og støtt opp om Olaåsen Gård som det tilbudet det er, og vær med på å videreutvikle det. Ikke legg tilbudet ned. Valget NAV nå tar har tilsynelatende med økonomi å gjøre, og det skal spares der det spares kan. Men å drive en gård med dyr krever også en viss økonomi, og ha mennesker der krever også forutsigbarhet for at gården kan drives sikkert og på en forsvarlig måte både for dyrene og menneskene som er der. Mye kan gjøres på dugnad, men ikke alt. Gården betyr så uendelig mye for mange. For mange et være eller ikke være.

Min bakgrunn for å kunne i noe om dette tilbudet: For 7 år siden hadde jeg min første arbeidsdag på Olaåsen Gård. Jeg hadde fram til da gått hjemme en tid og var blitt ufør. Dager med lite rutiner knyttet opp mot meg selv.

Jeg eksisterte på vegne av mine barn, gikk til behandling for mine psykiske problemer, og isolerte meg mye. Så fikk jeg varig tilrettelagt arbeidsplass oppe hos Britt. Da gikk jeg fra en hverdag der jeg kun var, fordi mine barn trengte meg, til å få en hverdag med mening.

Det å få erfare at du betyr noe for andre er undervurdert. Både dyrene på gården og de andre ansatte tok godt imot meg fra første dag. Til tross for at jeg følte selv jeg var en belastning for samfunnet, hadde dårlig selvtillit og tro på at jeg betydde noe.

Alle på gården bidro sakte, men sikkert til å få meg til å tro og føle meg inkludert, betydningsfull og viktig. Jeg fikk stadig nye utfordringer, som ga personlig vekst. Fra å stelle for dyrene til å snekre og kjøre traktor. Arbeidsoppgavene på gården var til nytte for meg selv, kollegaene og dyrene.

Det å kunne stå opp om dagen og vite at mitt oppmøte på gården er viktig utover meg selv, ga livet en ny mening. Jeg følte meg ikke bare som et menneske som var i veien og en belastning for samfunnet. Jeg lærte gradvis at jeg var noe og jeg betydde noe.

Og til slutt kunne vite det og ikke minst føle det, har gitt meg en personlig vekst jeg ikke hadde hatt uten gården. Veien til den jeg er i dag har vært lang, tidvis krevende og med mange motbakker, og har en vei å gå enda. Men jeg kan takke Britt, dyrene og alle menneskene jeg har møtt på Olaåsen Gård for at jeg er formet til den jeg er i dag.

Å være på en plass med inkluderende mennesker, og dyr som ikke dømmer deg om du har en dårlig dag, og føler du feiler i livet, som gir støtte og motivasjon uten forbehold, det finner du få andre plasser i så stor grad. På gården blir alle inkludert, og du får tid og tillit til å lære om deg selv, samspill og kommunikasjon med mennesker, natur og miljø i dit eget tempo.

Mange føler de mestrer noe for første gang i sitt liv. Det å ha en arbeidsplass å gå til der du kan yte etter evne, burde være en lovfestet menneskerett. Aktivitet med mening styrker selvtillit og mestringsevne til å takle utfordringer livet gir for en ellers utsatt gruppe mennesker.

Så jeg utfordrer politikere, ledelse i NAV, Harstad kommunes ledelse og andre interesserte beslutningstakere og investorer – kom oppom gården, se hva det er, snakk med dem som jobber der og se på suksesstallene til Britt.

Det er god samfunnsøkonomi å tenke langsiktig investering, istedenfor kortsiktig sparing.

Bevar tilbudet på Olaåsen Gård.