Skrevet av: Mathias Eilert Olsen fra Tjeldsund, Sametingsrepresentant for NSR.

For de som ikke vet var fornorskningen en offisiell politikk Stortinget gjennomført med offentlige midler med mål om å gjøre samer, kvener, norskfinner og skogfinner norske. Sannhets- og forsoningskommisjonen som ble oppnevnt av stortinget i 2018 hadde som mål å foreta en kartlegging av norske myndigheter politikk og virksomhet ovenfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner, dens ettervirkning og tiltak for videre forsoning.

Nå er rapporten endelig her og en stor skygge i vår historie er endelig kommet tydelig til syne for alle å se. Det er mange som har måttet åpne sine sår blant annet ved å fortelle sine historier for at vi skal ha fått denne rapporten. De som har bidratt står det stor respekt til og en stor takk.

Selv har jeg opplevd at folk har vært uvitende eller tvilt på fornorskningens eksistens. Jeg har til og med hørt fra lokale at «her har det aldri vært fornorskning». Enkelte har også uttrykt at vi skulle være takknemlig da fornorskningen lærte oss norsk. Rapporten blir forhåpentligvis et klart svar til de som måtte mene det.

Fornorskningen har påvirket oss ikke bare ved å ta bort vårt språk og vår kultur, men ved å ta bort en del av seg selv. Vi har mistet våre navn, vi har mistet våre næringer, vi har mistet vår slekt og vi måtte bli norsk bare for å kunne fø oss selv.

Traumene som fornorskningen har medført har også gått i arv slik at mange unge føler fornorskningen, og fortsatt opplever unge vold og mobbing på grunn av sin bakgrunn. Dessuten blir man møtt av institusjoner som ikke kan forstå dine behov fordi dem ikke vet noe om din kultur, ditt språk og din historie.

Det er mye mer man kunne sagt om fornorskningen, nesten nok for en 700-siders rapport, som jeg skal la være å nevne videre, men vit at fornorskningen slår røtter i alle aspekter av det samiske samfunnet, også her i vårt område.

Det er nok mange følelser rundt rapporten. Man blir påmint av en felles sorg. For mange blir det nok å ta litt tid å svelge innholdet og føle videre på uretten mot oss. Det er viktig at vi nå tar imot hverandre og viser omsorg og ikke minst at vi lytter til hverandre.

Mitt håp er at rapporten nå skal bli en drivkraft for den norske stat i å gjøre om sine feil. Det kreves et krafttak for å styrke samisk og kvensk kultur og språk, et krafttak som må prioriteres fra nasjonale hold. For den norske stat er det på tide å gjøre opp for all den innsats som ble lagt ned for å få samer til å bli nordmenn og der det samiske skulle forties. Vi må videre synliggjøre og styrke vår kultur nasjonalt, men også lokalt. Det samiske skal være en selvfølge i alle aspekter i kommunene i vårt område. Vi er tross alt etter alt som har skjedd fortsatt innbyggere her.

Nå er sannheten kommet fram og hvis vi jobber for det står vi ved et mulig historisk skille i hvordan Norge behandler samer, kvener, norsk-finner og skogfinner og med utviklingen av våre språk og våre kulturer.

Nå må vi ha forsoning!