Skrevet av: Alv Ervik lastebileier.

Vinteren er over oss med muligheter og utfordringer. For oss som transportbedrifter er veien en viktig del av vår HMS. Vi er en bedrift med 11 lastebiler og som alle våre kollegaer er vi avhengig av et ansvarlig veivedlikehold, i særdeleshet når vinteren kommer. Det er dessverre slik at vi langt fra alltid føler oss bekvem når bil og sjåfør sendes ut på oppdrag. For vår del betyr dette Nord-Norge. Vinter i Nord-Norge kan være så mangt, med nedbør av forskjellig konsistens og væromslag som kan være utfordrende.

Ansvaret for at også slike utfordringer blir håndtert på en ansvarlig måte ligger hos veieier. I dag er det som regel Statens vegvesen (SVV) eller Fylkeskommunene. Den praktiske utførelsen utføres av entreprenør eller underentreprenør. Man kan si at det således er et delt ansvar, men det er veieier som har det overordnede ansvaret.

Vi opplever dessverre altfor ofte at det svikter på utførelsen. Særlig i forbindelse med væromslag, og det er ofte da det er viktigst at de som gjør jobben, gjør det riktige og ikke minst til riktig tid. Det er for sent å komme ut å strø/gjøre tiltak en time eller to etter at det har blitt blank hålke.

Det kan forebygges dersom værprognoser – som alle aktørene har tilgang til og som er svært gode og presise – følges opp med å iverksette tiltak rettidig. Da kan hålkeføret unngås, og trafikksikkerheten kan være ivaretatt. Jeg har i mange år, gjennom mitt arbeid i NLF, ofte vært med på møter med SVV hvor temaet er tatt opp og vi opplever stor forståelse og lovnader om å ta tak. Likevel gjentar det samme seg år etter år.

De ulike aktørene har et stort ansvar. Det handler i ytterste konsekvens om liv og død. Det handler selvfølgelig også om store kostnader for samfunnet. Et ferskt eksempel på det er at man ikke er i stand til å håndtere et snøfall på 10–15 cm i østlandsområdet. Det har skapt store trafikale problemer som viser en manglende beredskap og at noe ikke fungerer. Det er likevel ekstra ille og tragisk at vi gang etter gang opplever at liv går tapt og at manglende vedlikehold er en medvirkende årsak. Dette er også tydelig påpekt av Havarikommisjon for transport og senest av Riksrevisjonen.

Norges Lastebileier Forbund har i årevis gjort en iherdig innsats for å få forbedret forholdene. Det kan dessverre virke som om det ikke har hjulpet, og tålmodigheten er i ferd med å ta slutt. Problemet ligger trolig begravet i en cirka 20 år gammel ordning der mange ledd er involvert, der ansvar pulveriseres, der kompetanse forsvinner, der yrkesstolthet er borte/fjernet og der mer eller mindre håpløse kontrakter og oppgjørsformer delvis er til hinder for en god og effektiv gjennomføring.

Det fins etter hvert et svært apparat, hos hovedentreprenør, hos SVV og også konsulenter som administrerer, kontrollerer og som arbeider kontinuerlig med «forbedringer». Det koster svære summer. Det er skapt et behov for et stort byråkrati grunnet en konkurranseutsetting som har vist seg å fungere dårlig. Dette er et komplekst forhold som jeg avstår fra å komme videre inn på her.

Ansvarlige myndigheter, og også det politiske miljø, burde se systemsvikten og gjøre helhetlige vurderinger som kan skape forbedringer, ikke minst i forhold til trafikksikkerhet