Skrevet av: Stine Jensine Nordnes, 1. kandidat Rødt Harstad, Peder Gunnar Moe Joakimsen, 1. kandidat Rødt Tromsø, og Elin Beate Jørgensen, 1. kandidat Rødt Troms.

En rekke overleger, jordmødre og annet helsepersonell ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tromsø har den siste tiden uttalt seg omkring den vanskelige situasjonen ved arbeidsplassen sin. Dette er bare toppen av alle avisinnlegg som har vært i media det siste halve året. De forteller om manglende personell, utstrakt bruk av vikarer, mye papirarbeid – som gjør kvaliteten på arbeidet dårligere.

Hovedproblemet ved UNN er ikke de som jobber der eller ønsker å hjelpe. For all honnør til de som klarer å springe fortere, jobbe mer effektivt og å gjøre alt papirarbeid som stjeler tid som de så gjerne ville hatt med pasientene. Hovedproblemet er at det er politisk bestemt at helse skal være butikk. Fra å være en velferdsstat som skal ta vare på alle, med en anerkjennelse av at dette koster penger.

New Public Management-ideologien gjennomsyrer de siste tjue årene hele sykehussystemet, som innebærer at alle tjenester og produkter skal deles opp i biter, og settes en prislapp på. Hovedårsaken til dette er å legge til rette for privatisering. Hvert lille stykke kan legges ut som kvantifiserbare produkter i et marked. I dag er vi altså da kommet i en situasjon hvor politikere og partier mener at helse skal det gå an å tjene penger på.

Helse er ikke butikk! Men UNN driftes av helseforetak. Da må det spares når UNN går i underskudd.

Når da hovedutgiftene til sykehuset er de ansatte, så er det dessverre selvsagt at det er her det må kuttes når UNN bruker mer penger enn hva det regionale helseforetaket har tildelt dem. Da må ansatte jobbe mer effektivt, springe fortere og produsere mer. Ja du leste rett, produsere mer. For dette begrepet om å produsere er kommet inn i sykehusene. Antall pasienter du klarer å ha samtale med er din produksjon. Eller antallet operasjoner, vurderinger, målinger etc. Som ansatt i sykehuset så blir du målt på produksjon. Innen fagfeltet psykisk helse, rus og avhengighet er det allerede foreslått å legge ned døgnplasser. Dette til tross for at psykiatrien stadig blir omtalt som et satsingsområde.

Grunnbemanningen i helsevelferden på gulvet er skalert ned slik at helsepersonell bare akkurat rekker å gjøre arbeidsoppgavene sine på en god dag. Ved fravær, ferie og helligdager så er dette svært sårbart. De offentlige velferdstjenestene er underfinansierte. Byråkratiet ved å administrere den stadig økende andelen av private aktører i «helsemarkedet» koster stadig mer, og tar verdifulle fagressurser ut av den kliniske hverdagen. De private helsebedriftene er sjølsagt mest interessert i ta for seg av de bitene av «produksjonen» de kan tjene mest på. Som regel er dette de enkleste prosedyrene. Hvis det skulle oppstå komplikasjoner, blir pasientene sendt videre til det offentlige systemet.

De tar heller ikke ansvaret for akuttmedisinen, utdanningssystemet eller de kompliserte og «vanskelige» sakene. Da slipper de vakttjenester, undervisninger, studenter og uerfarne folk og akuttberedskap. Som koster flesk. De kan lokke til seg erfarne og dyktige fagfolk med høyere lønn og ingen vakter. Klart at folk takker ja til dette!

Rødt går til valg på å fjerne foretaksmodellen i alle helseinstitusjoner, øke grunnbemanning innenfor helse og omsorg, mer tillit til fagpersonene og mer involvering av tillitsvalgte. Rødt vil erstatte foretaksmodellen med en åpen og demokratisk styringsmodell. Sykehustilbud er infrastruktur og skal avgjøres politisk, så nært befolkninga som mulig.