Av: Kåre Nordgård
Bombene hagler over Gaza, et område på størrelse med Mjøsa der det bor 2,3 millioner mennesker. Halvparten er barn. Til nå er vel bortimot 10.000 mennesker drept, derav 3.000 barn, og et ukjent antall såret. Samtidig slippes ikke nok nødhjelp inn, infrastrukturer for strøm, vann og drivstoff er bombet i stykker og sykehusene er overfylte. Vinteren nærmer seg også med temperaturer ned mot null og av og til snø.
Et nærliggende spørsmål er derfor, hva vil Israel gjøre med den akutte situasjonen for sivilbefolkningen på Gaza? Vil de la noen hundre tusen av dem sulte i hjel, omkomme av kulde eller drepes av bomber? Statsminister Netanyahu vil sikkert svare at det er Hamas sitt ansvar som startet infernoet, men bombene er israelske og drepingen av sivile i det omfang som foregår nå vil for alltid prege Israel som volds-stat.
Neste spørsmål er mer langsiktig. Hva har Israel for fremtiden tenkt å gjøre med de overlevende på Gaza-stripen og de 2,5 millioner palestinere som bor på Vestbredden? For selv de mest ihuga Israel-vennene må innrømme at problemet mellom de to folkeslagene ikke løses med å bombe Gaza sønder og sammen. Det dreier seg i all korthet om å få to folkegrupper til å bo fredelig sammen på et relativt lite område. Jødene i Israel er den sterke part i konflikten, de har politiet, forsvaret og de fleste andre maktmidler på sin side og de vet å bruke dem. Gaza-stripen kalles verdens største utendørs fengsel bevoktet av Israel, og på Vestbredden trakasseres palestinerne av israelske nybyggere som tar land fra dem og behandler dem som forbrytere. Protesterer de, blir de skutt. Bare siden Hamas startet krigen for vel tre uker siden har over hundre palestinere blitt drept på Vestbredden.
Israelske politikere med Netanyahu i spissen har vist liten vilje til å løse konflikten. Alle som forsøker å protestere blir stemplet som terrorister og straffes, hvis de overlever. Den blodige og unødvendige terroren som Hamas utførte mot Israel har skapt et sinne som ikke akkurat skaper forhandlingsklima. Det samme må sies om Israels bombing der verken flyktningleirer eller sykehus skånes.
Det paradoksale er at opp gjennom historien er det jødene som har vært hundset og massakrert av andre herskere, nå er det de som har den rollen. Kanskje de skulle ta seg tid til å se seg tilbake og lære av historien?