Av: Øystein Normann
Nok en gang rasler Forsvaret med sabelen på Trondenes. Denne gang gjelder det Ringberget. Her planlegger Forsvaret å «lokalisere alle sine maritime funksjoner og båter – og tilrettelegge for kommende nye fartøy». Intet mindre.
På Ringberget skal det etter planen anlegges kai med pirer, flytebrygge og et tilhørende «manøvreringsområde». Planlagte bygninger vil bli høyere enn gjeldende regulering. Dette medfører at dagens regulering for området må justeres.
Ifølge varslet om oppstart av planarbeid kan dette skje uten at det utløser krav om konsekvensutredning. Som om dette ikke vil få konsekvenser! For sjøorre, horndykker, svartand, nise, lokalbefolkning, turister, landskap, idyll og fredningsbestemmelser. Lista er adskillig lengre.
Det kan ikke være fritt fram å etablere et stort og støyende havneanlegg som nærmeste nabo til det mest bevaringsverdige området vi har i Harstad kommune – og Nord-Norge. For å sette dette i perspektiv; Trondenes er i samme kategori som Stiklestad, Avaldsnes og Kaupang, for å nevne noen. Ovennevnte planer vil sterkt berøre freda natur og kulturlandskap, samt et attraktivt og populært friluftsområde.
For noen år siden lanserte Forsvaret et tilsvarende prosjekt, lokalisert til Russevika på østsida av Trondeneshalvøya. Dette ble lagt bort. Det bør også skje med Forsvarets planer om utbygging på Ringberget. En eventuell marinebase må kunne lokaliseres på nordsida av halvøya, skjermet for innsyn og støy.
Skal Harstad satse på reiseliv, så må en i alle fall ikke rasere det sterkeste produktet som en kan by på; det unike natur- og kulturlandskapet på Trondenes. Etter forholdene en stor base for militære fartøyer, midt i utsikten mot Bergsvågen og Toppsundet, vil være en katastrofe for den visuelle opplevelsen av dette enestående landskapet, som hittil har vært spart for større synlige inngrep. Dette er et område som vi har et ansvar for å ta vare på forvalte for kommende slekter.
Det er i det hele tatt ganske uforståelig at Forsvaret planlegger en marinebase i indrefileten av Nord-Norges viktigste kulturlandskap. Her må noen alarmklokker ringe – også i Forsvarets ledelse.