For å sette påstanden i et historisk perspektiv, la oss ta plass i tidsmaskinen og reise tilbake til 1993.

Harstad har mistet tett på 2.000 arbeidsplasser, blant annet som en konsekvens av krise i verkstedindustrien, nedleggelse av Åsegarden leir og avvikling av næringsmiddelindustrien. Dette i tillegg til en betydelig effektivisering og rasjonalisering innenfor det offentlige.

Og for å komplettere elendighetsbeskrivelsen: For første gang i klubbens 90-årige historie, rykker Harstad Idrettslag ned til 4. nivå i norsk fotball. Den mellomstore kystbyen ved Vågsfjorden er unektelig preget av dekadanse og fem på tolv-stemning.

Det er da den oppstår, ideen om å forene krefter som skal stå imot det som i mørke stunder er å betrakte som samfunnsutviklingens tyngdelover. Og bak visjonen om å «skape bedre bedrifter, større innsats for fellesskapet og en mer attraktiv by», stiller de seg, Harstads bedrifter som går i front under parolen «Seire ved å dele». Harstad profileringspool er født, and the rest is history. Resten er historie.

«Gutteklubben grei», «Jenteklubben First» og «en klubb for fiffen». Mye har i årenes løp vært sagt og hørt om fellesskapet som utad omtaler seg som et ledernettverk for byens næringsliv.

Det er harstadværingens privilegium å mene og si hva man vil, men det er aldri dumt å ha med seg historien. For det er blant annet sånn at to av Harstads sterkeste merkevarer er resultater av den visjonen som ble meislet ut av et knippe nedstemte, men akk så optimistiske frontfigurer.

«Alle» i regionen snakker om Bakgården og Harstadkonferansen, som i hvert sitt segment er noe av det beste Nord-Norge har å by på. Disse byens stoltheter ville aldri ha vært det de er i dag, hadde det ikke vært for den jobben som har vært gjort i snart en mannsalder.

For ikke å glemme «Seire ved å dele»-prisen. En høythengende utmerkelse som i to og et halvt tiår (innstiftet i 1999, red. anm.) har hatt til hensikt å fremelske og bejuble samfunnsaktører som gjør en forskjell i harstadsamfunnet.

Med dette som bakteppe, er det ingen halsbrekkende øvelse å konkludere med at de har sine ord i behold, de som for 30 år siden satt i «stupmørtna» og å prøvde å legge opp ruta til en reise inn i lysere tider.

«Forandre for å bevare». Det er nærliggende å trekke frem fra glemselen et tilårskommet Høyre-slagord for å oppsummere det som på tampen av fjoråret ble den største profil-endringen i poolens da 29-årige historie. For en nettverkskonstruksjon som ønsker å være modernistisk og verdikonservativ på samme tid, fant man tiden inne for å endre navn til Faktor. I tiden vi står i, med et generasjonsskifte innen næringslivet generelt, fremstår dette som et godt gjennomtenkt veivalg. Ikke minst med tanke på at nye, friske krefter skal kjenne på et sterkest mulig eierskap til reisen vi står overfor.

At navneskiftet kan ha skapt små krusninger på et ellers flatt hav, er tenkelig. Forrige helgs 30-årslag bærer imidlertid bud om at slike tanker i så fall er vann under brua. Det bør igjen borge for samfunnsbygging i nye 30 år. Gratulerer med 30-årsjubileet, og til lykke med fortsettelsen.