Handlingsrom og handlekraft i eldreomsorgen?

Av Harstad Høyres kommunestyregruppe: Julie Solfjell, Håkon Vahl, Kjersti Karijord Smørvik, Nils Johan Holte, Nina Dons-Hansen og Rune Stenstrøm.

Hver dag jeg går hjem fra jobb har jeg en ubehagelig følelse av å ikke strekke til, av å ikke ha gjort nok for de eldre vi har ansvar for. Dere ville ikke godtatt dette om det gjaldt deres familie. Det forteller en av mange dyktige, dedikerte ansatte innen helse- og omsorgssektoren i Harstad kommune til oss i et møte. Vedkommende stiller godt forberedt og forteller om en arbeidshverdag med konstant dårlig samvittighet for ikke å strekke til.

Tallenes tale er tydelige: vi blir flere eldre. Gruppen eldre over 80 år vil øke med 65 % i perioden fram mot 2030. Fremskrevet behov viser at antall brukere av pleie- og omsorgstjenester vil øke med 200–300 personer i Harstad kommune. I tillegg viser beregninger at antall personer med demens vil øke med rundt 40 prosent i løpet av de neste åtte årene.

Partiene som styrer i Harstad (Ap, Sp, SV, V og KrF) vil avvente tiltak til ny plan for helse, velferd og omsorg er ferdig. Vel, Harstad kommune HAR en gjeldende plan for helse og omsorg – fra 2011! Den er på 105 sider. Har utvalg for helse og omsorg jobbet etter denne planen? Har den i det hele tatt vært på agendaen alle disse årene?

Uten klare mål og gode styringsverktøy blir det vanskelig å følge en retning for utvikling – også innen helse og omsorg. Uten klare rammer blir det fort kaos. Det er det som skjer innen eldreomsorgen i Harstad nå. Det ropes høyt fra alle kanter og ingen kan gi et klart svar fordi kommunen ikke har en tydelig retning for hvor vi skal. Vi må vente på planen som skal være ferdig i desember. Samtidig har vi siden 2011 – da gjeldende plan ble utarbeidet – visst om utfordringene som kommer. Vi må kunne se dagens behov og handle raskt samtidig som vi tenker langsiktig.

Harstad kommune bruker over 100 millioner kroner mer hvert år på helse og omsorg enn eksempelvis Alta og Narvik. Vi har hvert år et overforbruk på 30 millioner i forhold til eget budsjett. Hva ligger egentlig i dette? Hvor er handlingsrommet til oss politikere? Posisjonen nekter å planlegge for annet enn kommunal drift av helse- og omsorgstjenestene (bortsett fra BPA-tjenester; brukerstyrt personlig assistanse). Vi kommer oss ikke fremover ved å fortsette som nå. Vi må tenke nytt og lære av kommuner og regioner som går foran. Og hvorfor blir ikke frivillig sektor involvert mer? De frivillige er ikke et «krydder» – men en viktig ressurs som kan utgjøre en forskjell. En slik prosess kunne sikkert UiT Harstad bistå oss som kommune med.

Er vi rigget for fremtiden samtidig som vi takler dagens utfordringer i eldreomsorgen? Det ser ikke sånn ut. Med de styrende partiers skylapper for ideelle og private aktører og med samme kurs som årene før, vil vi ikke få til innovasjon og forbedring innen helse- og omsorgstjenesten. Det må en ny kurs til. En politisk kurs med klare mål, tydelige rammer og tydelig lederskap. Det fortjener de eldre, pårørende og de ansatte.