Av: Jørn Cruickshank, Professor i Samfunnsplanlegging ved Universitetet i Agder
I oktober 2021 ble forslaget om nytt kollektivknutepunkt i Harstad sentrum vedtatt, etter en prosess som det ikke ser ut til at mannen i gata engasjerte seg nevneverdig i. Saken ble behandlet som et spørsmål om trafikkavvikling, hvor taxinæring, buss og havn engasjerte seg. I ettertid har det gått opp for folk og politikere at denne saken ikke bare handler om at trafikkavviklingen skal fungere, men om byutvikling. Ikke minst skal gruppa «Levende sentrum» ha æren for det, sammen med mange illustrerte oppslag av en lite estetisk trafikkmaskin i Harstad Tidende.
Etter mange år med et nokså dødt sentrum i Harstad kan vi i senere tid glede oss over en positiv utvikling, hvor skøytebane i Generalhagen, havbadstu og kjøpesenter med bowling og minigolf på Larsneset er noen eksempler. Samtidig som folk begynner å bruke sentrum mer er det synd om et lite gjennomtenkt trafikknutepunkt skal gjøre sentrum mindre attraktivt.
Enhver reguleringsplan gjelder bare til det blir vedtatt en ny. Politikerne i Harstad kan bestemme at planen fra 2021 skal endres, slik at det blir en forenklet prosess med mindre justeringer. De kan også ønske seg større endringer og åpne ny prosess etter kapittel 12 i Plan- og bygningsloven. Det er ingen lovlige begrensninger for å ombestemme seg.
Det er kommet alternative forslag som medfører større endringer fra «Levende sentrum» (HT 6. februar 2024). Skal disse tas på alvor må det nok åpnes en ny prosess. I tillegg kunne det vært en idé å gjennomføre noen enkle tellinger på ulike punkter i sentrum gjennom en dag, slik at en får et inntrykk av hvordan buss-, taxi-, bil- og båttrafikk avvikles. Slike målinger er ikke uvanlig i vurderinger av større prosjekter, men jeg kan ikke se at dette er gjort i denne saken.
Jeg vil oppfordre politikerne til å behandle denne saken som et spørsmål om byutvikling og se den i et større bilde.