Skrevet av: Mette Nord, leder i Fagforbundet.
Erna Solberg og en rekke lokalpolitikere fra Høyre sier de vil stille krav om at lønn-, pensjon og arbeidsvilkår skal være like gode, hvis private overtar driften av sykehjem fra kommunen. Problemet er at dette ikke er mulig.
Kommunen kan stille krav om en landsomfattende tariffavtale, men kan ikke pålegge en privat bedrift å følge tariffavtalen som gjelder i kommunene (KS-avtalen). Private kommersielle aktører innen eldreomsorg følger NHO-avtalen. Denne avtalen gir rett og slett dårligere uttelling for de ansatte, særlig fordi man sjelden og aldri kan hente ut de lokale tilleggene som teoretisk sett ligger i avtalen. Lønnsutviklingen vil derfor over tid bli dårligere.
Ser vi på eksemplene fra Oslo, Moss, Bergen og andre steder der kommunen har tatt tilbake driften av sykehjem, har ansatte gått opp fra 40.000 til 100.000 kroner årslønn. Også ubekvemstilleggene er lavere.
Når det gjelder pensjon, er det ikke anledning til å stille krav til pensjonsavtaler, utover det loven tilsier. «Våre vurderinger er at krav som vedrører ansattes pensjonsrettigheter i en offentlig kontrakt ikke vil være forenlig med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4.», Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiik, i en utreding fra 2022. «Private tjenestepensjonsordninger vil normalt være klart dårligere for arbeidstakerne enn kommunal tjenestepensjon» (NOU 2020:13). En som går fra å være ansatt i kommunen til å jobbe for et privat sykehjem vil miste så mye som 1 million kroner i total pensjonsutbetaling.
Ansatte som har passert 55 år mister retten til Avtalefestet Pensjon (AFP), hvis man går fra kommunal til privat arbeidsgiver. Grunnen er opptjeningstiden på syv år i privat AFP-ordning.
Så oppsummert kan vi si at teori, praksis og erfaring tilsier at Høyre ikke har belegg for sin «lovnad» om at ingen ansatte skal tape lønn og pensjon hvis kommunens tjenester blir overlatt til private. De ansatte vil være de som betaler prisen for Høyres ideologiske kamp for privatisering av eldreomsorgen.