Med stram økonomi og Robek som bakteppe, har det over lang tid fått utvikle seg en kultur som river og sliter kommunen fra innsiden. Mandagens kommunestyremøte hadde i så måte flere eksempler å by på, hva gjelder anstrengt klima og famlende politisk lederskap.

Kommunestyret, det øverste politiske organet i Tjeldsund, kan ganske enkelt ikke være bekjent av tilstander som fortoner seg som et gufs fra fortiden. Fra de dager rundt årtusenskiftet, da bølgene så altfor ofte gikk høye i «gamle» Tjeldsund kommunestyre.

Tiden er derfor inne for å proffe seg opp, vaske vekk gammelt agg og lufte ut dårlig stemning.

Kommunedirektør Torbjørn Simonsens avgang er i så måte en gyllen anledning til å rydde opp i ditt og hint. For det er liten tvil om at kommunedirektøren har vært tildelt hovedrollen i et langvarig og mangeakters drama som i hovedsak har kretset rundt anstrengt økonomi og følelsesladde saker som skole og eldreomsorg.

Stor var derfor ikke overraskelsen da det i mandagens kommunestyre ble gjort kjent at Simonsen allerede dagen før hadde ryddet kontoret og forlatt.

Da er det mer til å undres over at avgangen løses med 18 måneders lønnet studiepermisjon, all den tid hovedpersonen, ifølge eget utsagn, ikke har konkrete planer om å studere. Tvert imot figurerer han på søkerlisten til jobben som kommunedirektør i Salangen kommune.

Det var imidlertid en helt annen sak, som med alle dens fasetter, illustrerer utfordringene som rir det folkevalgte organet i Tjeldsund. Grovt forenklet har sakens kjerne sin forhistorie i at formannskapet lukket sitt forrige møte under en sak som angår ordfører Robin Ridderseth (TTL) og Paulsen Elektronikk AS, som er Ridderseths private firma. Bak de samme stengte dører ble det da vedtatt å innvilge inntil 15.000 kroner til advokatbistand for kommunen.

Over de folkevalgte hang en eim av babelsk forvirring og småamper stemning da saken plutselig dukket opp på sakskartet til kommunestyret. Der skulle den angivelig ikke ha vært. Men når den ved en inkurie likevel hadde havnet der, skulle den da behandles? Og hadde formannskapet, med loven i hånd, anledning til å stenge offentligheten ute?

Et påfølgende politisk basketak nådde sitt høydepunkt i nedklubbing og en frabedelse av «hånlige kommentarer» - og avslutningsvis et ytterst tvilsomt vedtak om at saken ikke skulle behandles.

Tjeldsunds innbyggere og kommunens ansatte må spares for forestillinger som dette. De hører hjemme på en helt annen scene enn i en kommunestyresal på Evenskjer.

Saken og dens dramaturgi vitner om politisk amatørskap som må tøyles. Det er oppsiktsvekkende at den i det hele tatt havner på sakskartet, all den tid kommunen ikke er part i saken. 15.000 kroner er riktig nok ikke all verden, men dette handler om mer enn bare kroner og øre. Mest av alt handler det om prinsipper.

Det som imidlertid er mer alvorlig, er at saken ble forsøkt holdt skjult for skattebetalerne og offentligheten gjennom en lukket behandling i formannskapet. Det var det ikke juridisk grunnlag for å gjøre.

«En alvorlig sak for kommunen vår». Ordene falt i mandagens møte, med et påfølgende stikk til posisjonen om utlovt åpenhet og transparens da valgkampen var på sitt mest intense. Påminnelsen er ikke uberettiget.

Nøyaktig fire måneder er gått siden dagens kommunestyre konstituerte seg. Innkjøringsperioden er for lengst over, og en omstridt kommunedirektør har forlatt. Tiden er overmoden for å ta skjeen i en annen hånd. Fordi innbyggerne fortjener det.