Av: Kåre Nordgård, Folkeaksjonen for fremtidsrettet havbruk i Sør-Troms
Holmøy Havbruk (tidligere Eidsfjord Sjøfarm) har igjen søkt om tillatelse til nytt oppdrettsanlegg for laks ved innløpet til Godfjord, denne gang ved Kinnholmen. For fem år siden søkte firmaet om to nye anlegg i samme området, ett ved Gapøya og ett ved Finnsæter. På grunn av innsigelser fra Kystverket ble sistnevnte anlegg søkt flyttet til sør for Kinnholmen. Protester fra Nordland Fylkeskommune, Fiskeridirektoratet, Sametinget, fiskeriorganisasjoner, grunneiere, private lag og foreninger og, ikke minst, nabokommunen Kvæfjord førte til at søknaden ble avslått av Statsforvalteren. Sortland kommunestyre hadde selvfølgelig et massivt flertall for godkjenning. Søknaden den gang ble fremmet som dispensasjon fordi området ikke var avsatt til akvakultur i gjeldende kystsoneplan.
I mellomtiden er det kommet ny kystsoneplan for vesterålskommunene der området søknaden gjelder, er avsatt til akvakultur. Til tross for massive protester ble planen vedtatt av Sortland kommunestyre og resultatet ser vi nå. Holmøy Havbruk søker om å legge et anlegg mellom Kinnholmen og Hinnøya, litt nord for sin tidligere omsøkte lokasjon. I praksis er det ingen stor forskjell på de to lokasjonene, litt større avstand til Kvæfjord kommunegrense og Gapøya, men samtidig nærmere de viktige fiske- og gytefeltene rundt Kinnholmen.
Statsforvalteren oppsummerte i sitt avslag 12.8.21 de negative sidene av oppdrett i området på følgende måte:
Forringelse av strandsone og sjøområder
Området er oppvekststed for en rekke fiskearter
Innsiget av en rekke fiskearter går gjennom området
Godfjord er uten akvakultur per i dag
Mulige negative konsekvenser for anadrome fiskearter
Området er svært fiskerikt og brukes både til fritidsfiske og næringsfiske
Nabokommunen Kvæfjord tok ut foreslått lokalitet på den andre siden av Gapøya i forbindelse med felles kystsoneplan for flere kommuner i Troms pga naturverdiene
Nærhet til naturreservatet Gapøya og Gapholmen
Aktiviteten rundt anlegget kan forstyrre reindriften i en særlig sårbar periode
I klartekst betyr dette: Anlegget vil pøse ut lakseavføring svarende til en liten norsk by. Avføringen vil følge med havstrømmene inn i Godfjorden, og via området rundt Kinnholmen ut i Andfjorden. Glem det gode fisket i Godfjorden og i området rundt Kinnholmen. Glem oppvekstområder for flere fiskeslag i nærheten som sikkert også er viktig for fisket i Andfjorden. Kvæfjord kan glede seg over å bli mottaker av mengder av lakseavføring fra nabokommunen. I tillegg kommer eventuelt bruk av gift mot lakselus, smitte av lakselus til andre fiskearter, fiske av delikat fôrsprengt sei i nærheten av anlegget samt støy og trafikk som forstyrrer fugler og dyr på naturreservatet. På toppen kommer sjenanse for fastboende og hytteeiere som selvfølgelig også får verdiforringelse av sine eiendommer.
Tap av naturverdier er blitt svært aktualisert den senere tid. Etablering av oppdrettsanlegg i et sårbart naturområde er et stort naturinngrep som vil ha betydning også for kommende generasjoner. Er politikerne i Sortland kommune klar over dette? Både i forrige runde og denne gangen fungerer de som et heiagjeng for oppdrett som bare har en tanke i hodet: Penger til kommunekassen og arbeidsplasser. Versfilosofien som gjennomsyrer oppdrettsnæringen synes å ha smittet over på politikerne som også burde tenke naturvern og trivsel for innbyggere som bor i utkanten av kommunen.
Holmøy-konsernet som eier Holmøy Havbruk er en stor næringsaktør i Sortland kommune med trålerrederi, fryseterminal, oppdretts-selskap og nytt lakseslakteri som skal stå ferdig 2024. Det er en kjent sak at der er nære forbindelser mellom selskapet og kommunen noe som har medført kritikk og avisskriverier. I 2023 lånte kommunen 131 millioner kroner av selskapet for å kjøpe aksjer i Vesterålskraft, avtalen ble lenge holdt hemmelig. I forbindelse med bygging av lakseslakteriet skulle vannledning bygges fra Lilands-vannet. Kommunen ville at selskapet skulle ta investeringskostnadene men møtte juridiske problemer. Nå sitter kommunen igjen med enorme kostnader og spørsmål om eierforhold til ledningen og vannet.
Det er klart at med slike forbindelser mellom Holmøy og kommunen vil det bli vanskelig for kommunestyrerepresentantene å gå mot kommunal godkjenning av anlegget ved Kinnholmen. Da vil de legge seg ut både med eget parti og Holmøy-konsernet. Vi vet fra andre kommuner at i slike saker seirer penger og kapital mens naturvern er taperen. Det minste politikerne kan gjøre for å beholde sin anstendighet, er å forlange konsekvensutredning som kan anskueliggjøre resultatet av en godkjenning. En slags konsekvensutredning foreligger fra et eksternt firma som er betalt av Eidsfjord Sjøfarm.
Det er å håpe at Statsforvalteren vil skjære gjennom og prioritere fiskeri og naturforvaltning fremfor oppdrett. Fremtiden vil nok vise at åpne oppdrettsanlegg med utdatert teknologi hører fortiden til. Lukkede løsninger i sjø finnes, men blir ikke brukt av næringen fordi det koster mer enn dagens åpne system.