Speidergruppe: Granskog – nei takk!

Medkila speidergruppe er ivrige brukere av naturen i Harstadområdet. Vi går på ski i og utenfor løyper, vi padler på vann og på hav, vi går på tur i skogen og vi klatrer til fjells.

Populært: Medkila speidergruppe fikk alle grupper fulltegnet i fjor. Det ble laget venteliste for de som ønsker å begynne.   Foto: Medkila Speidergruppe

meninger

Speidere skal lære å kjenne naturen og ta vare på den. Naturen og friluftslivet er vår arena for å la barn og unge utvikle seg. Vi sier nei takk til å plante ut mer granskog i Harstad. Granfelt er mørke og triste. Tette granskoger sperrer utsikten og hindrer tilgangen til naturen. Gran hører ikke hjemme i Harstad.


Planter gran som klimatiltak mot miljøpartienes stemmer

Med overveldende flertall vedtok kommunestyret i Harstad å plante 300 dekar gran på kommunens eiendom som et klimatiltak.


Naturen er hjem for flere ulike vekster som trær, blomster, lyng og mose. I områdene rundt Harstad finner vi flott variert natur. Her lever dyr, fugler og insekter. I granfelt finner vi bare grantrær. Grana fortrenger andre vekster. Dette påvirker dyrelivet. En storstilt planting av gran er et naturinngrep som vil påvirke naturmangfoldet i Harstad i lang tid.


Gran som klimatiltak:

Kjempet innbitt mot granplanter som klimatiltak: – Dette er et panikkvedtak

MDG og uavhengig stemte nei til å plante gran som klimatiltak i Harstad.


Argumentet for planting av gran som et middel for lagring av karbon er ikke godt fundamentert. I Norge er skogområder meget gode karbonlager. Forskning viser at mesteparten av karbonet lagres skogens jordsmonn. 3-4 ganger mer enn i selve trærne. I naturlige skoger vil trær, planter, mose og andre vekster lagre karbon. Etter hvert som trær dør og råtner vokser nye trær opp og fortsetter karbonlagringen. Et naturlig kretsløp. Her vil jordsmonnet inneholde dobbelt så mye karbon enn i et plantefelt. En granskog skal før eller senere hugges ned og gi økonomisk gevinst. Når biomassen fjernes er karbonlagringen stort sett over. «Mengden karbon lagret i produktiv skog er mye lavere enn i naturskog.» ifølge Norsk Institutt for Naturforskning (Karbonlagring i norske økosystemer, NINA temahefte 76b, mai 2020).


«På Hinnøya spirer millioner av selvsådde granplanter»

Kommunestyret i Harstad har vedtatt å beplante kommunale skogteiger med gran. Det er et oppsiktsvekkende vedtak som har ført til mange reaksjoner.


Dersom Harstadsamfunnet vil bidra til karbonlagring i naturen sin er det også viktig å ta vare på våre myrer og våtområder. Norsk naturs store karbonlagre er i myr og torv. Dette er områder som er under stadig press. Hvor ofte er ikke Nordvikamyra pekt ut som en grei lokalisering av den ene eller andre ideen. Nå er store myrområder i nærheten av Åsegarden og Folkeparken gravd opp. Hvordan ser det ut i karbonregnskapet?