MENINGER:

Samiske Tjeldsund - og veien videre!

– Tross positiv utvikling på mange områder, eksisterer det også store utfordringer knyttet til de forpliktelser som kommunen er pålagt som samisk kommune.

Odd-Are Hansen, Tjeldsund SV  Foto: Privat

meninger

I Harstad Tidende den 29. april kan vi lese om Elna Sara og Marja K. Partapuoli i Tjeldsund Kommune. I forbindelse med med innlemmelsen i forvaltningsområde for samisk språk er dem nå ansatt som informasjons- og språkkonsulent, og prosjektleder i kommunen. I reportasjen fortelles det om arbeidsoppgaver, utfordringer og ikke minst muligheter knyttet til nye samiske Tjeldsund.

Det er over to år siden fellesnemnda, ledet av Liv Kristin Johnsen (ordfører i gamle Tjeldsund), valgte å søke den nye kommunen inn som samisk forvaltningskommune. Nå, over ni måneder etter selve innlemmelsen, kan det være interessant å spørre seg om hvordan det går med prosessen og hvordan økt fokus på det samiske merkes i kommunen.

I kommunestyremøtet den 24. mars kunne vi høre Kommunalsjef for oppvekst og forebygging, Grete Jacobsen, fortelle hvordan det samiske gradvis innarbeides i det kommunale systemet. Hennes orientering var både betryggende og imponerende på samme tid. I skolene er det kunnskapsløftet 2020 samisk som gjelder. Denne skal ligge til grunn for undervisningen i alle skoler. Videre skal det utarbeides en felles fag- og timefordeling for skolene samtidig som det søkes kompetanseheving i undervisning, språk og kulturforståelse. Som hjelpemiddel benyttes den interaktive formidlingskanalen; Tidsreise Sápmi.

I kommunalsjefens orientering ble kommunestyret informert om ansettelsen av både informasjons- og språkkonsulent og prosjektleder, samt aktivitetsplanen som kommunen har sendt til Sametinget. En plan som omhandler universelle språk- og kulturaktiviteter for barn og unge (barnehage og skole), målrettede språkaktiviteter for barn som snakker samisk (skole), aktiviteter for å fremme samisk i lokalsamfunnet , visualisering, informasjon på samisk på hjemmesiden, kurs til ansatte mm. I kommunens planarbeid vil det samiske avtrykket være tydelig samt at kommunen ser på deltagelse i det samiske nettverket i regi av KS (Absolutt Nord). Avslutningsvis skriver Grete Jacobsen at vi er på riktig vei når det gjelder satsingen på det samiske, og på mange måter kan vi være enig med henne i det.

Allerede nå kan man på en praktisk måte merke satsningen som kommunalsjefen informerer om i sin orientering. Det samiske preger både kunngjøringer i avis, på hjemmesiden og på kommuneskiltet. På skolen er klasserom merket på samisk, samt at det samiske omtales naturlig og dagligdags i skolemiljøet. En tydelig forskjell er også den omfattende feiringen av samenes nasjonaldag i skolene. Der markeringen tidligere mest gjaldt samiske elver, var denne nå inkluderende og helhetlig.

Siden SVs (re)inntreden i kommunepolitikken i 2015 har partiet jobbet hardt for samisk språk, kultur og samfunnsliv i kommunen. Vi har vært toneangivende i prosessen for innlemmelse i språkforvaltningsområdet, både i tidligere Skånland, i fellesnemda, og nå i Tjeldsund Kommune. SV vil på samme måte følge med og følge opp i prosessen videre.

Tross positiv utvikling på mange områder, eksisterer det også store utfordringer knyttet til de forpliktelser som kommunen er pålagt som samisk kommune. Størst utfordring akkurat nå er rekrutteringen av samisklærere hvor mangel på søkere kan resultere i stopp i språkopplæringen. Stor konkurranse om få lærere til mange samiske utdanningsinstitusjoner er det virkelighetsbildet som rammer oss i en sak som denne.

På kort sikt, i denne aktuelle krisen, bør kommunen se på «sign-on-fee» som et alternativ. Altså en kontantutbetaling til den nyansatte for signert kontrakt. På lengre sikt må det iverksettes politiske beslutninger på overordnet nivå for å sikre tilgang på flere lærere, materiell og utdanningsinstitusjoner. Samtidig bør det fokuseres på tilskuddsordningen og størrelsen på denne.

Det kjennes nemlig urimelig ut at når regjeringen gir 2,25 mill til merutgifter i forhold til innlemmelsen, så er utgifter knyttet til kommunens lovpålagte oppgaver holdt utenfor. Oppgaver som altså handler om den praktiske gjennomføringen av selve språkløftet. Slik ordningen er nå er vi redd for at en skral kommuneøkonomi også vil ramme det sårbare samiske. Dette kan vi ikke tillate.