MENINGER:

Usaklig og arrogant fra Mortenlaks AS og Lødingen kommune

I Harstad Tidende 31. mars uttrykte innbyggerne på sørvestre Tjeldøya sine meninger om etableringen av lakseoppdrett ved Lille Djupfest i Tjeldsundet. Mortenlaks og Lødingen kommune ved ordfører hadde nok behov for å prøve å glatte over at det er sterk misnøye med virksomheten siden det 21 .april var to saker på trykk i HT.
meninger

Men å angripe folk for å ikke ha oppdatert kunnskap uten å si hvilke fakta som er feil viser bare at man har en dårlig sak.

Daglig leder i Mortenlaks AS, Tom Jarle Bjørkly, mener han plukker fra hverandre argumentene vi har mot oppdrett på Lille Djupfest. Det kan jeg ikke se at han gjør.

Selv om det brukes lite antibiotika i oppdrett nå, brukes det fortsatt, og i tillegg brukes andre medikamenter som vil bli sluppet rett i havet, som lusemidler og midler mot innvollsorm. Bjørkly argumenterer med at oppdrettslaks har mindre av miljøgiftene PCB og dioksiner enn villaks, men det gir meg jo ikke mer lyst å spise torsk og sei med medisinrester fra oppdrettsnæringen.

Når oppdrettsfisk blir medisinert er det reguleringer som bestemmer tilbakeholdelsestid før den kan spises av mennesker på grunn av medisinrester i fisken. For villfisk som spiser det samme foret finnes ikke de samme reguleringer. Når Bjørkly sier at det fiskes til menneskekonsum ved anleggene, vet vi altså ikke om det finnes rester av medisin i denne fisken.

Når oppdrettsanlegget nå blir etablert ved fiskeplassene våre, må vi få et system der vi som høster av fisken i sundet kan bli direkte varslet dersom medikamenter brukes her. Slik kan vi minske usikkerheten om vi får i oss medisinrester i maten. Det er gledelig for havmiljøet i Tjeldsundet om det kun brukes ikke-medikamentell avlusning hos Mortenlaks, det minsker jo medisintrykket betraktelig. Dyrevelferden til laksen ved slik behandling må være til en annen diskusjon.

Folk i bygdene her har kunnskap om de tradisjonelle gode fiskeplassene i sundet som er en fornybar og evigvarende matkilde hvis de tas vare på. Pepparstøa og Melen trenger ikke noe «gjødsling», som Bjørkly kaller forurensningen fra laksemerdene, for å være levested til et mylder av fisk. Her er registrerte gyteområder helt inntil merdene. Selv om lokalbefolkningen her ikke fikk sagt sin mening i høringsprosessen om etableringen av Lille Djupfest i 2015, var det tilgjengelige data om gytefelt da tillatelse ble gitt. Nordland Fylkes Fiskarlag ba i høringssvaret sitt om at oppdrett her måtte avslås på grunn av fiskeriaktivitet og gyteområder. Dette ble ikke lyttet til.

Mortenlaks har også lokalitet i Fiskefjorden som nå ligger brakklagt. Miljøundersøkelsen av lokaliteten fra 2019 (utført av Åkerblå AS) ga dårligste score på skalaen, og rapporten er trist lesning. Her har altså Mortenlaks sin virksomhet gjort stor skade. Havbunnen ved anlegget er dekket av stinkende avfallsgjørme og det eneste levende liv igjen er et fåtall børstemark. Kunnskap fra denne rapporten, og også tidligere miljørapporter fra dette anlegget, er noe av faktagrunnlaget som gjør at vi ikke vil ha et oppdrettsanlegg ved Lille Djupfest.

Bjørkly er stolt av å jobbe i en bærekraftig næring. Å kalle oppdrettsnæringen for bærekraftig kan man gjøre den dagen da alt fiskefor er bærekraftig og fisken er i lukkede anlegg der avfallet samles opp. Det jobbes mot mer bærekraft i næringen, men dette går altfor sakte, og når det snakkes om krav om å lukke anleggene, er lyden fra næringen at det er så mange problemer knyttet til dette. I mellomtiden ødelegges naturen og det merker de som lever tett på og høster av den.

En så mektig, innovativ og rik næring som oppdrettsindustrien kunne fått fortgang i prosessen med å produsere miljøvennlig fisk om viljen og kravene hadde vært på plass. Det går an, og noen går foran, slik som Akvafuture AS i Brønnøysund. De produserer laks i lukkede anlegg. Hadde Mortenlaks satset i denne retningen hadde det blitt heiarop og jubel fra andre siden av sundet også.