«Alt skulle foregå uten at jeg fikk ha klippen min ved min side. Han fikk ikke lov å komme før jeg var i aktiv fødsel»

Den 24.mars 2020 kom en nydelig pjokk til verden på UNN Harstad. Tiden før fødsel var grusom, all uvisstheten rundt om pappaen fikk være med eller ikke gjorde meg mer stresset enn man burde være i tiden før fødsel.

Far og barn etter ette fødselen.   Foto: Privat

meninger

Termindatoen kom og gikk, og 1 uke etter termin valgte de å sette meg i gang. Alt dette skulle foregå uten at jeg fikk ha klippen min ved min side. Han fikk ikke lov å komme før jeg var i aktiv fødsel.

Riene begynte kort tid etter at ballongen ble satt inn, og dem var regelmessige fra første stund. Jordmor på vakt var ikke interessert i å sjekke om det var noe på gang, så da la jeg meg istedenfor å prøve å sove litt. Ikke lang tid etterpå var det vaktskifte og ny jordmor kom inn, jeg sa at jeg hadde rier, og ho ville med en gang sette på meg CTG-måling og å sjekke åpning; Åpningen var på 6 cm, og jeg fikk lov å ringe pappaen som hadde 1 time med kjøring foran seg. Igjen kom stresset: ville han rekke fram, i og med at disse 6 cm hadde gått ganske fort?

Jeg vagget meg inn til fødestuen, der ny CTG ventet, pulsen til pjokken varierte litt i meste laget når jeg hadde rier, og lege ble tilkalt for å være på den sikre siden.

Husker at ventetiden til når pappaen endelig kom var grusom, og 1,5 time etter ankomst var pjokken ute etter litt dramatikk. Jordmor fortalte i ettertid at hvis det ikke hadde vært for at jeg og pappaen var så rolige sammen så hadde denne fødselen endt med et akutt hastekeisersnitt. Takk og pris for at jeg hadde klippen min der!

Idyllen var imidlertid kortvarig, og cirka to timer etter at vi hadde fått pjokken vår så måtte pappaen dra hjem – for så å ikke komme tilbake før han skulle få hente oss to dager senere.

Både jeg og pjokken var friske og raske, så jeg ville gjerne dra hjem på ettermiddagen samme dag, for å sitte innesperret på et rom uten noen av mine (utenom den nyfødte) er veldig tungt psykisk, men dette kom ikke på tale.

Etter to lange dager fikk vi endelig dra hjem, og pappaen fikk hente oss på utsiden av sykehuset.

Kjære sykehus i Norges land, jeg er bare én person av mange som har født under pandemien. Vær så snill å forklar meg hva som gjør at fødepartneren ikke er smittsom under aktiv fødsel og to timer etterpå! Vær så snill å forklar meg hvilken skade det gjør dere å ha fødepartner der fra begynnelse til slutt! Dette er ikke bare det største øyeblikket i den fødendes liv, men også fødselspartnerens, og dette skal dem bli frarøvet?

Det er for meg helt uforklarlig at reglene er som dem er, og at foreldrenes største opplevelse i livet skal pulveriseres av rigide, uforståelige regler.