Kommentar:

Kinosaken – hvordan komme videre?

Den siste tids utvikling i "kinosaken" i Harstad er alvorlig. Det er tid for politisk lederskap. 

Helge Eriksen skriver i dette innlegget at de rettslige prosessene må stoppes, i saken om ny kino- og bibliotek, og så må byen få nytt bibliotek.   Foto: Illustrasjonsfoto

Fokus må nå være: Hvordan komme videre til beste for byen vår?

meninger

Målet må være å få stoppet de rettslige prosessene og få saken/partene inn i et mer konstruktivt spor.

At Kaarbø Utvikling/Harstad Skipsindustri truer med å sende en millionregning til Harstad kommune for arbeid de måtte ha gjort i forhold til ny kino/nytt bibliotek før kontrakt er underskrevet, er uakseptabelt.


Vil legge bitter kinostrid bak seg:

Håper på forlik, ikke rettssak

Edvin Eriksen (SV) oppfordrer Kaarbø Utvikling AS, Kjøpesenter Nord AS og Harstad kommune til å komme til forlik.


Fokus må nå være: Hvordan komme videre til beste for byen vår?

Mitt innspill:

  • Det må fattes et nytt politisk vedtak som sier at Harstad kommune vil bevare vår enestående kino som byens kino og at denne vil bli jevnlig oppgradert/vedlikeholdt.

Mitt klare inntrykk er at et flertall av harstadfolk vil bevare kinoen som kino.

  • Det utlyses og kommunalt finansieres, en konkurranse om nytt bibliotek.

Det tas tydelig forbehold i utlysningen om at kommunen står fritt til å anta/gå videre med eller forkaste de tilbud som måtte komme.


Anket ikke kjennelse om midlertidig forføyning:

Kino og bibliotek: Kommunestyret og Kjøpesenter Nord møtes i retten

Formannskapet i Harstad vedtok tirsdag formiddag at kommunen ikke skal anke kjennelsen som forhindret kommunen i å signere kontrakt med Kaarbø Utvikling om å bygge ny kino og bibliotek.


Ingenting "bordet fanger."

  • Kommunestyret må fritt vurdere mellom nytt eller oppgradering av eksisterende bibliotek (som også må utredes.)
  • Ved eventuelt nytt bibliotek må det også fremkomme hvilke inntekter som følger av eventuell utleie/salg av nåværende biblioteklokaler.

Dette vil gi kommunestyret handlefrihet og et ryddig forhold til mulige private samarbeidspartnere – ikke minst i med tanke på økonomi og budsjettering.