LESERINNLEGG:Reduksjon av sengetallet ved rehabiliteringsavdelingen i Harstad.
Avdelingsleder for Rehabiliteringsavdelingen i UNN, Tromsø, Kari Holte, som også på grunn av en helt ulogisk organisasjonsmodell også er avdelingsleder for Rehabiliteringsavdelingen i Harstad har redegjort i HT for rasjonale for å legge ned 4 senger i Harstad.
Min erfaring fra flere år som avdelingsleder ved Medisinsk avdeling i Harstad er at endringer som blir gjort skal og bør risikovurderes før de settes ut i livet. Dette for å i størst mulig grad kunne forutse negative effekter av en endring før den settes ut i livet.
I dette tilfellet er det åpenbart ikke ansett som nødvendig fordi det bare uten videre defineres som en mindre justering og en tilbakeføring av «lånte senger» til Tromsø, en oppfatning som kun finnes i Tromsø. Videre anføres det at Harstad sykehus har for mange rehabiliteringssenger i forhold til folketallet sammenlignet med Tromsø.
Dersom man ser på aldersfordelingen av befolkningen i hhv Tromsø og Harstad vil vi se at befolkningsprofilen i Harstad har 46 % høyere andel personer over 65 år enn Tromsø har. Altså at andelen menn og kvinner som er over 65 år i den samlete befolkningen er nesten en halv gang høyere enn i Tromsø. Det betyr at den relative andelen av befolkningen hvor vi må forvente den høyeste sykeligheten er vesentlig større i Harstad enn i Tromsø.
Nå utgjør ikke Harstad og Tromsø alene rekrutteringsgrunnlaget for de to rehabiliteringsavdelingene, men illustrere i svært stor grad et poeng som ser ut til å være elegant hoppet over i begrunnelsen for reduksjonen i Harstad.
Rehabilitering i spesialisttjenesten er preget av høyspesialisert teamarbeid hvor spesialutdannede leger, sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og logoped samt en rekke andre kompetansepersoner deltar i et møysommelig oppbygget nettverk.
Som begrepet tilsier er rehabilitering å i størst mulig grad å bringe pasienten tilbake til et funksjonsnivå hvor han eller hun utnytter potensialet sitt optimalt med tanke på å klare seg selv helt, eller så godt som overhode mulig etter en akutt oppstått sykdom.
Eksempler på slike tilstander er opptrening etter hjerneslag, alvorlige hjerteinfarkter, rehabilitering etter gjennomgått kreftbehandling, etter ortopediske operasjoner osv. Frekvensen av slike tilstander er en funksjon av økende alder.
Rehabiliteringsavdelingene i Tromsø og Harstad er underlagt og administrert av NOR klinikken. Det vil derfor være nærliggende å be klinikkledelsen ved NOR- klinikken å redegjøre for i hvilken grad man har tatt hensyn til den svært forskjellige aldersfordelingen mellom Tromsø og Harstad når man har beregnet behovet for antall rehabiliteringssenger?
Som vel kjent er UNN organisert etter klinikkmodellen, det vil si at fag og avdelinger som i større eller mindre grad henger sammen legges inn under en felles ledelse. Dette kunne sikkert også fungert, mot alle odds, hadde det ikke vært for at tilpasning til store økonomiske utfordringer dessverre må sies å ha fått større plass enn den faglige kvaliteten.
På tross av klinikkstrukturen har det utviklet seg et betydelig samarbeid mellom de forskjellige avdelinger og seksjoner ved Unn, Harstad, bygd på lange tradisjoner, felles historie og utmerket kollegialt samarbeid. Medisinsk avdeling er involvert i en rekke slike samhandlingsprosjekter for å få til bedre og mer effektive pasientforløp. Det mest nærliggende å peke på her er samarbeidet rundt pasienter med akutt hjerneslag hvor tidlig slagrehabilitering er vist å ha god effekt. Dette er ikke initiert fra Tromsø, men oppstått lokalt.
Medisinsk avdelingen er nok en av de travleste og mest hektiske avdelingene i UNN og hvor vi hele tiden er nødt til å ha kort liggetid i avdelingen for å kunne frigjøre senger til nye ø.hj pasienter.
Samarbeidet med rehabiliteringsavdelingen er i denne sammenhengen av stor verdi, først og fremst fordi den utgjør en vesentlig kvalitetsfaktor i behandlingen, men også fordi den avlaster oss betydelig. Dette gjelder som sagt også en rekke andre pasientgrupper.
Det er klart gitt uttrykk for fra vår rehabiliteringsavdeling at dette samarbeidet dessverre er én av de oppgavene som de må nedprioriteres ved en reduksjon av sengetallet på Rehabiliteringsavdelingen. Det er i så fall meget beklagelig.
Medisinsk avdeling har over de siste femten årene på sin side gitt såkalt biologisk behandling til NOR- klinikken pasienter. Dette fordi det er en behandlingsform vi gir egne pasienter og derfor har utviklet kompetanse og erfaring med behandlingen. Vår oppfatning har vært at pasientene med reumatologisk sykdom og spesielle nevrologiske sykdommer skulle kunne få denne behandlinger i Harstad og dermed slippe en kostbar, unødvendig og belastende reise til Tromsø. Denne behandlingen har blitt gitt av personalet på medisinsk avdeling til tross for at vi har mer enn nok å henge fingrene i med våre egne pasienter.
NOR- klinikkens handtering av denne saken er igjen et eksempel på hvordan en kortsiktig, ensidig og økonomisk fundert beslutning i én klinikk iverksettes uten å skjele til hvilke konsekvenser det har for andre avdelinger og for et møysommelig oppbygd samhandlingsnettverk. Hverken jeg som fungerende avdelingsleder ved Medisinsk avdeling eller min forgjenger over de siste 4 månedene er blitt kontaktet fra NOR- klinikken.
Så igjen overkjøres lokal ledelse og ytterligere viser hvor utrolig uhensiktsmessig klinikkmodellen er for et sykehus som vårt. Dette fortsetter til tross for klare sentrale føringer i Sykehusmeldingen om styrket lokalt styre. Vi kan jo bare håpe at en ny sykehusledelse evner å iverksette dette på en bedre måte.