Nei, det er ikke først og fremst fremsatt som en påstand. Aller mest er det en oppfordring til oss alle om at vi ikke må ta den ukelange kulturfesten for gitt. I år er den 58. utgaven godt i gang, og til neste år er det jubileum. 60 år er gått siden den spede begynnelse, og det er lett å la seg forlede til å tro at dette er en festival som ruller i kraft av sin egen tyngde. Sånn er det ikke.

Det som er å betrakte som ankerfestet i Harstads kulturliv, har over år blitt svekket økonomisk. 13,1 millioner i støtte fra Kulturrådet kan umiddelbart høres ut som mye penger, og et nedtrekk på 100.000 fra fjoråret oppleves ikke nødvendigvis som spesielt dramatisk for dem som ikke har festspillskoene på. Men ser vi det i et større perspektiv, ser vi mørkere skyer på himmelen enn det vi gjorde under lørdagens festspillåpning på Rikard Kaarbøs plass. Det som tidligere var en forholdsvis forutsigbar tildeling over statsbudsjettet, er i langt større grad preget av usikkerhet etter at Kulturrådet ble bevilgende myndighet. Det å skulle planlegge landsdelens lengste og bredeste kulturfest har mildt sagt blitt en risikosport.

Faktum er at Festspillene relativt sett har vesentlig  mindre å rutte med, og en galopperende prisstigning over hele fjøla har strammet inn livreima ytterligere et par-tre hakk. Et underskudd på 1,4 millioner i 2022, fortrinnsvis på grunn av sviktende billettsalg og økte reiseutgifter, viser med all tydelighet hvilke utfordringer landsdelens største kulturfestival har å bale med. Samtidig understøtter dette et ikke ublutt krav om at kulturfesten i nord må tilgodeses med tilsvarende antall millioner som Festspillene i Bergen. For inneværende år er det snakk om 20 millioner kroner.

Første kapittel i undertegnedes festspillhistorie ble skrevet i 1998. Nå er riktignok manns minne urovekkende kort, men jeg mener bestemt å huske at statusen til Festspillene lå på et høyere nivå. Byen ble behørig pyntet, næringslivet var på hugget i større grad og det var blant annet konkurranse om å ha det fineste festspillvinduet i byen. For ikke å snakke om medieoppbudet. Verdens Gang var til stede med et par medarbeidere og NRK hadde direktesendinger nede fra kaikanten. Nå er det strengt tatt bare to lokale mediehus, og til en viss grad NRK, som ser verdien av å være fysisk til stede for å dekke den største begivenheten i nordnorsk kulturmålestokk.

«Festspillene er en av landets største festivaler, med internasjonalt, nasjonalt og regionalt nedslagsfelt. Men den skapes lokalt.» Ordene tilhører festspilldirektør Ragnheidur Skuladottir, og de falt under åpningen av årets festspill. Spesielt siste setning skal vi ta oss ad notam, for det er lett å overse Festspillene i Nord-Norge når det kommer til lokal verdiskaping. Men av årets budsjett på 27 millioner er det ikke så rent få kroner som havner i harstadsamfunnet sin lomme, og vi snakker om synergier som vanskelig lar seg måle, men som vi definitivt ikke vil ta oss råd til å miste.

Ordfører Kari-Anne Opsal tok i bruk ord som «moderskipet» da hun snakket om festspillene under åpningen lørdag. Det er et godt og illustrativt bilde som spikrer på veggen et alvorlig spørsmål om hva det vil ha å si for harstadsamfunnet dersom moderskipet går på grunn. Spørsmålet lar seg vanskelig besvare fullt ut. Fordi Festspillene i Nord-Norge er viktigere for Harstad enn hva harstadværinger flest er klar over.