Se bildene fra konserten Ikke det, nei; det er kaffemaskinen hos Café de fire roser i Harstad som blir sveivet i sving. Maskinen surrer og brummer, og barrista Sigrid Perander spiller et amerikansk samtidsverk. Caffè Americano
Ilios' pubkonsert fredag kveld, og nå er i alle fall arrangementet offisielt åpnet. Generalen selv strømmer over på sedvanlig vis. Marianne Beate Kielland er flyttet sørover fra Harstad til Kabelvåg siden sist, men skjærer det ikke en anelse nordligere dialekt gjennom det østlandske her og der?
Mulig det, mulig det. Sikkert er i alle fall at Frode Haltli er kveldens sammenbinder, og han vet at han er kommet til sine egne når han ber om det navnet som først faller ut av munnen når vi blir bedt om å ramse opp kjente norske samtidsmusikere.
– Arne Nordheim, gjaller mellom de ærverdige veggene, som var han fotballspiller fra en industriby midt i England.
I 1969 var samtidsmusikken fortsatt fremtid. Da dro en ung Nordheim til Polen for å studere lyder fra kommunismens ubønnhørlige maskinerier. Komponisten reorganiserte lydene, og skapte "Dinosaurus" for akkordeon. Kunne "polsk riksdag" ha vært en like passende tittel? Eller "musikk fra et modem"? Er det noen som husker lyden av modemet, den gang i oldtiden, før bredbånd og det moderne, da vi måtte koble via telefonen for å få tilgang til Internett? Sånn levde vi i da, i det forrige årtusen. Utrolig, men sant.
Men publikum er åpent for Nordheim. Kollåpent. Noen fredagskveldglipper riktig nok med øynene, andre drømmer om skituren dagen etter og atter andre blir ikke kvitt krangelen med den ekle sjefen. Hvorfor må han være sånn?
Den nye musikkens gamle mann kan være god å trøste seg hos. Det kan neppe Karlheinz Stockhausen sies å være, og ikke bare fordi han døde 5. desember. Han er neste komponist ut, og navnet sier det meste. Men sønnen hans skal være sympatisk, beroliger konferansier Haltli. Det er vanskelig å si om det er et forsonende trekk ved Stockhausen senior at han komponerte for helikopter (men drømte om romskip).
Men fortsatt gjenstår to av tre sett, og senere skal det gå bedre, da får også publikum være med på samtidsmusikkleken; interaktivitet er tidens tone. Og nå må det være en italiensk komponist som spilles på kaffemaskinen.
Ut av lyden strømmer en glohet cappuchino.
Bård Michalsen
bmi@ht.no
