HARSTAD: Da festvaljockey Pablo Farba fikk høre at Ute Lemper skulle til Festspillene, og at han fikk rede på at den tyske kabaretdronningen også hadde tolket Astor Piazolla, bare måtte han forsøke å koble henne med tangokomponistens egen sekstett som fortsatt holder musikken hans levende siden hans død på nittitallet. Og ifølge Farba som selv har bodd i Argentina, kan ingen andre enn folk fra Buenos Aires virkelig spille tango. Noe Ute Lemper var enig i.

– Jeg tror man må bo i Buenos Aires for å lære seg denne tango-kunsten, sa hun og innrømmet at hun aldri hadde turd begitt seg ut på dette om det ikke var for at Piazollas tekstforfatter Horacio Ferrer hadde så mange fellestrekk med hennes landsmann Bertolt Brecht, med mørke tekster om natteliv, bordeller og svik med mere.

Og selv om ikke alle i salen kunne spansk, kunne man formelig høre dekadensen og dramaet gjennom musikken, og om man et øyeblikk glemte hvor man befant seg, kunne man levende forestille seg en syndig nattklubb fra en svunnen tid.

Buenos Aires er en lidenskapelig by, ble det sagt. Og sannelig kom dette til syne hos musikerne: Lidenskap og virtuositet preget musikken, men her er man ikke virtuos for virtuositetens skyld, Musikerne vet å begrense seg, for det er musikken som er det opphøyde her, og det er mye luft i Piazollas musikk.

Og stjernen selv? Ute Lemper tar stor plass, og ser ut til å eie scenen. Den hese edgen på stemmen hadde passet perfekt inn i forbudstidens illegale og røykfylte buler. Og hun tar oppgaven på alvor, beveger seg smekker og sensuelt til musikken, og beviser at også hun kan sin tango.

Hun er også en lun og dyktig forteller, og foruten å ha en god dialog med publikum mellom låtene, improviserer

hun fram monologer på engelsk sammen med bandet som introer til låtene. Hun har også tillatt seg å gjendikte Ferrers tekst om hvordan han forestiller seg Buenos Aires i år 3001, med å forestille seg Berlin på tysk, og New York på engelsk.

Når det hele er over – det føltes kortere enn det egentlig var – har hun sunget på til sammen fire språk, og det viser bare en liten del av hennes mangfoldighet. Ute Lemper er med sin tilstedeværelse et eget univers.

Stående applaus vanket til de på scenen og to ekstranummer til de i publikum. Slett ikke overflødig. Men en overflod av lidenskap og herlig musikk som spilte på hele det dynamiske spekteret.