Festspilldirektør Ragnheidur sa i sin tale at årets tema er linjene mellom oss. For sammen vever vi et samfunn som er mangfoldig , fargerikt, unikt, og sammen er vi sterkere enn alene. Jeg er så hjertens enig.
Vi må huske at i en stor by er trådene mange, mange og veven sterk. I en mindre by som Harstad, er hver eneste tråd i samfunnsveven mye viktigere. Ryker en tråd, kan konsekvensene bli store. Vi må være bevisst dette og støtte opp om hverandre. Det er vi gode til i Harstad. I disse dager vever vi sammen for å få på plass en operasjonsrobot, i slutten av uka skal vi veve sammen ved å sykle for Childrens Burn Care Foundation. Under festspillene skal vi også trekke fram en 1000 år gammel og sterk tråd. Han Tore fra Bjarkøy skal endelig få sin storslagne festkonsert i sitt eget rike. Han Tore som selv om han vant slaget for ettertiden ble hunden som spyd ikke biter på. Han Tore fortjener det.
Noen sier at Harstad mangler profil. Jeg sier at Harstad er mangfoldig og at vi derfor klarer oss godt når verden rundt oss endrer oss. Når for eksempel vårt naboland går i krig, endres spillereglene, markedene og mulighetene. Det tar litt tid, det gir bekymringer og problemer, men vi i Harstadveven endrer litt på mønsteret, sender noen nye tråder gjennom med skyttelen, tetter til og justerer med slagbommen. Med andre ord: vi tilpasser oss. Det er vi også gode på.
For å fortsette å bruke bilder. Grunntrådene i veven kalles renning. De er ekstra viktige. Festspillene som institusjon er en del av Harstad renning, men også hele det nordnorske kulturlivets renning. Men Festspillene er også våre fantasifulle farger, og våre tråder i gull og sølv. Hvert år noe nytt, spennende og annerledes.
I uka som kommer skal vi veve med fantasifulle farger, gull og sølvtråder. Vi skal la oss begeistre og forarge. Vi skal være vertskap og ta mot gjester fra fjern og nær. Vi skal kjenne litt ekstra på at vi lever og opplever. Det skal feires. Jeg ønsker dere alle til lykke med årets festspill.