Evenes: Det startet med joik i kirka på Skånland torsdag, og avsluttet med heidundrende dansemusikk i samisk språkdrakt ut i nattetimene søndag kveld. Imellom har nye samiske artister fått vise seg fram, det samme har skeive samer – og hverdagsjoik har fått sin forkjemper.
Fantastisk
Festivalleder Marita Kristin Eilertsen drev søndag med opprydding på sletta på Gállogieddi sammen med sine frivillige. Hun er glad og fornøyd etter en hektisk festivalperiode.
– Det har vært en fantastisk festival, men venner fra nær og fjern. Det har vært god stemning gjennom hele uka, og alt har gått som planlagt. Helt utrolig. Alt fra maten til artistene har vært strålende, så vi er veldig godt fornøyd med årets festival, sier Eilertsen.
Lokal favoritt
På spørsmål hva som har vært hennes festivalfavoritt, trekker hun fram det lokale bandet Troblemakers, som spilte fredag kveld.
– Ingen forventet noe spesielt av bandet – og så kommer det på scenen og eier hele Márkomeannu. Det er sterkt og smått utrolig av en så ung gjeng.
Publikumstallet er ikke endelig klar, men hun regner med å kunne si mer om besøket mandag.
Heimly tilbake
Fotograf Per Heimly, var denne helga tilbake på Gállogieddi og Márkomeannu.
– Jeg hadde utstilling her på Márkomeannu for åtte år siden; og siden da har festivalen vokst og blitt en viktig festival, så jeg synes er en av de få festivalene som jeg virkelig har hatt lyst til å få med meg denne sommeren. Det er mange fremadstormende samiske artister i år, og festivalen er et utstillingsvindu for en slags ny generasjon med veldig flinke samfunnsbevisste samiske artister – og de får sin stemme hørt her. På den måten er det en av landets viktigste festivaler, sier Heimly, som er oppvokst på Snubba, og i sine unge dager jobbet som guide på Gállogieddi, området der festivalen blir arrangert.
Flåklypa
– Dette stedet er som å komme til Flåklypa. Det er fantastisk og magisk fint sted. For 30 år siden, da han jobbet der, skjedde det ikke så mye.
– Jeg satt her proppfull av hormoner og bare ventet på at det skulle komme noen flotte damer.; en det kom for det meste bare pensjonister som skulle se på gamle ting, så jeg måtte sitte der å opplyse om historier – noe jeg kanskje ikke kunne like mye om hver gang, sier han og ler.
– Det er litt artig å tenke på at da jeg satt her for 30 år siden kunne jeg aldri i min villeste fantasi tenke meg at jeg skulle komme tilbake til en vital og viktig samisk festival. Men det er veldig flott og jeg er stolt over hvor flinke folk her har vært. De har blitt bedre og litt viktigere for hvert år – og nå er det en ekte festival. Det er kult, sier Heimly. Og for første gang på 30 år har han sovet under åpen himmel.
– Men det var for at da jeg skulle legge meg, var teltet mitt fullt, sier han og ler.
Laidback
Sørsamiske Marja Mortensson er en av de unge fremadstormende artistene Heimly refererer til. Hun sto på scenen fredag, har bodd på festivalcampen og sett alle artistene gjennom hele helga. Hun var også med på et fellesnummer lørdag.
– Dette er mitt første besøk på Márkomeannu, og jeg er veldig glad for det. Jeg synes hele festivalen er flott – den preges av ro over hele området; det er laidback og veldig godt bare å være her. Men ikke minst så møter man masse kjentfolk og nye musikere. Så det har vært en veldig bra helg, sier Mortensson, som ivret for hverdagsjoik da hun sto på scenen fredag kveld.
Hverdagsjoik
– Jeg er opptatt av å få inn hverdagsjoiken, slik at den kan leve sitt eget liv og bli organisk. Det synes jeg denne festivalen har fått til. Man hører småjoiking rundt omkring – og det er så utrolig herlig. Her får man en blanding av sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk og enaresamisk – alle språkvariantene er her – så dette er et utrolig viktig tiltak og en festival jeg har blitt imponert over.
Jakter husverter
Tyske Isabel Haidlauf er en av de frivillige på Márkomeannu. Hun er i regionen for å oppleve det samiske miljøet, etter å ha søkt og fått stipend på 600 euro, der målet er å ikke bruke mer penger enn hun har fått på et tema i et land/region å lære mer om i minst fire uker. Hun har vært i Jokkmokk, men er nå i regionen på jakt etter en samisk familie å bo hos de neste par ukene – for å lære mer.
– Så nå leter jeg etter en familie å være hos noen dager, en uke eller to, sier Haidlauf.
I Jokkmokk bodde hun hos en tysk familie, men nå håper hun å finne en samisk familie med husrom til en ekstra.
Ikke alene
Denne helga har hun vært frivillig på Márkomeannu; en opplevelse som har vært helt topp.
– Jeg har møtt flotte folk og opplevd fine ting. Jeg reiser alene, men her føler jeg meg ikke alene på noen som helst slags måte, sier Haidlauf.
Sapmi pride
Dávvet Bruun-Solbakk fra Tana er prosjektansvarlig for årets Sápmi Pride Festival, som arrangeres i Kautokeino i slutten av august. Han var på scenen fredag kveld med en opptreden sammen med Elle Márjá og rapperen Amoc.
– Jeg og Elle Marja har spilt inn en musikkvideo sammen i vår. Den kommer ut om ikke så lenge, og derfor ble jeg invitert opp på scenen i dag. Men jeg er her i hovedsak for Sápmi Pride Festival, en festival for skeive samer. Vi har stand her på Márkomeannu for å promotere festivalen med programslipp, flyers og informere.
Dette er hans første besøk på Márkomeannu.
Spesielt
– Det er kjempefint her. Festivalen er så avslappet og koselig, så det er noe helt spesielt med denne festivalen som jeg liker veldig godt.
Årets plakat for Márkomeannu viser to samiske menn som kysser. Den har vært omdiskutert i enkelte samiske miljøer, og i noen byer har den blitt revet ned, uviss av hvilken grunn.
Viktig jobb
– Márkomeannu gjør en veldig viktig jobb for oss i det samiske miljøet som er skeive, slik som meg. Det er jo ikke en hemmelighet at det kan være utfordrende. Mange samiske miljøer preges av veldig konservativ kristendom, læstadianisme og klare kjønnsroller, der mennene har sine oppgaver og kvinnene sine. Jeg tror at hvis man er homofil, så tror jeg det blir sett på som feminint – og det tror jeg ikke er verdsatt på samme måte som det maskuline er. Slik sett gjør festivalen en kjempeviktig jobb for oss homofile. Jeg har ikke skjønt hvor viktig denne saken er før jeg startet jobben med pride-festivalen. Dette skjer ikke andre steder.