Sjelden oppleves et så andektig og blikkstille pubpublikum. Edvard Sundquist og Kristian Kristensen hadde alle i sin hule hånd.

For å bruke et svensk uttrykk: Disse gutta kan nå hur långt som helst, om de bare velger å fortsette. For det publikum fikk høre på Det Sorte Får torsdag kveld - i Festspill på lavt nivå sin tekniske regi - sto ikke tilbake for noe.

Sundquist og Kristiansen fremstår, tross sin unge alder, som gjennomprofesjonelle. Når de velger et repertoar som krever en finslipt dynamikk og et genuint samspill, og framfører det samtidig med dyp innlevelse, er det bare å bøye seg i støvet. Med låter av blant andre Thomas Dybdahl, Jeff Buckley og ballader som en viss Elvis gjorde udødelige i sin tid, samt noe egenkomponert materiale som krever like sart og inderlig spill, skinner deres kjærlighet til musikken tvers igjennom. Noe publikum tydelig satte pris på. Kan aldri forestille meg at det har vært et mer lydhørt publikum enn det som var på Det Sorte Får torsdag.

Edvard Sundquist og Kristian Kristensen legger følelse i hver enkelt tone, både på gitar og vokal.

Dette er ektefølt, nært, sart og inderlig. Og med denne konserten er det bare å konstatere: Skyhøyt på Festspill på lavt nivå.