Lillian Crott Berthung var 19 år da hun innledet et hemmelig forhold til den tyske og halvt jødiske soldaten Helmut Crott. Historien er blitt både film og suksess-bok.
Aftenposten har fredag en lengre sak om boka og historien, som Harstad Tidende har omtalt flere ganger tidligere.
Lillian Crott Berthung er i dag 91 år, bosatt iMülheim i Tyskland. Hennes mann Helmut Crott døde for fire år siden og ligger begravet på Trondenes kirkegård.
Harstad
Historien startet i Harstad påska 1942. Da forelsket harstadjenta Lillian Berthung seg i den tyske, jødiske besetningssoldaten Helmut Crott. Forelskelsen var gjensidig, og de to ble et par.
Jødisk
Helmut Crott fortalte raskt sin store hemmelighet, sin jødebakgrunn. Lillian Berthung måtte love holde på hemmeligheten, selv ikke til sine foreldre kunne hun fortelle det, forteller datteren Randi Crott i boken Ikke fortelle det til noen! som nå foreligger på norsk.
Lillians forhold til en tysk soldat ble etter hvert en kjent sak i Harstad.
- Jeg ble spyttet etter på gaten. Jeg tenkte at jeg ikke skulle møte ham igjen. Men så fortalte han meg sin historie, sier Berthung til Aftenposten.
Tysk tjeneste
Crott klarte å skjule sin jødiske bakgrunn, og arbeidet på tyske skrivestuer rundt om i Nord-Norge. Samtidig ble Lillian beordret til arbeidstjeneste for tyskerne fordi hun var behersket språk og kunne skrive på maskin. Men etterhvert ble livet i Harstad vanskelig.
Brutt
Hjemme var det slik at faren ikke snakket med henne mer. De nærmeste hadde også brutt kontakten. Mot slutten av krigen fant kjæresten ut at det nok var lurt at Lillian forlot Harstad.
Hun dro til Odda, der ingen kjente til hennes kjærlighet til en tyske soldat.
To år fra hverandre
Etter krigens slutt flyttet Lillian til sin store kjærlighet i Tyskland,på det nærmeste smuglet inn. Da hadde de ikke snakket sammen på to år.
Ni år etter påskeforelskelsen ble datteren Randi født. Hun får imidlertid ikke kjennskap til den forbudte kjærligheten før hun blir voksen og pappa Helmut dør.
Historien er allerede blitt tysk dokumentar for kino og tv. I fjor kom boka, og den er et samfunnsverk mellom mor og datter. Det strekker seg fra jødeforfølgelsen i Tyskland, via den tyske besetningen i Norge, helt til taklingen av fortiden og problemer rundt dette. Ei bok som beveger, heter det fra forlaget, og Randi Crott er her på søken etter historien om familien sin.
- Folk er veldig interessert i å få vite om Norges krigshistorie. Mange sier: Jeg har ikke snakket med min far om hva som skjedde under krigen. Noen har kofferter med brev stående i kjelleren. De tør ikke åpne dem. De er kanskje redde for å lese noe de helst ikke vil vite. For meg har det vært enklere. Da min mor ga tillatelse til at jeg fortalte historien, var det nok også et ønske om endelig å få rehabilitering, sier Randi Crott til Aftenposten.
Hun avslutter intervjuet med Aftenposten med:
- Underlig nok er hun fremdeles litt redd for å bli trakassert. Først da jeg skrev denne boken, ble jeg klar over hvor dypt hennes traume stikker. Jeg håper hun finner ro nå.
Her kan du se intervju med Lillian Crott Berthung (NB! På tysk)