Arrangørene Harstad Profileringspool, med festivalsjef Jan Santocono og produsent Børge Hoseth, skal ha ros for at de turte. Turte etter åtte år å gå bort fra festivalens opprinnelige bakgårdsarena.
Det var riktig, det var viktig, det var modig og det var ikke minst helt nødvendig.
Større navn må på plakaten
Nødvendig, fordi festivalens fremtid blant annet handler om hvilke artister som er mulig å få til Harstad.
Heldigvis dukker det hele tiden opp nye artister som Santocono og Hoseth har hatt teft for, og klart å få til byen. Men store norske artister som kan trekke tusener til arenaen vokser ikke på trær. Derfor har de antakelig vært nødt til en del «gjenbruk». Det går likevel ikke i lengden.
Større utenlandske navn må på plakaten. Derfor er det riktig å flytte til et større areal. Årets festivalområde tåler utvilsomt ett sted mellom 4–5000 mennesker, uten at det blir trangt som sild i tønne. Det antallet må til for å kunne trekke større internasjonale navn.
Utvilsomt høyere kostnader
At det til tider var glissent på arenaen bør ikke overraske noen. Hvordan økonomien er i Bakgårdsfestivalen, som eies av Harstad Profileringspool, er ikke kjent for undertegnede. Derfor var det etter mitt syn modig å skifte arena, da kostnadene både til artister, scene og annet teknisk utstyr utvilsomt er langt høyere enn tidligere.
Viktig for byen
Knapt noen er vel uenig i at der var nødvendig at festivalen måtte flytte for å kune vokse.
Bakgården er viktig for byen. Først og fremst som et arrangement for innbyggerne. Den favner bredt,og inkluderer mange. Men også for deler av byens næringsliv er Bakgårdshelga viktig. Byen syder av folkeliv, folk er i feststemning, enten man er på bakgårdsmarkedet eller skal på konsert om kvelden. Eller kanskje begge deler.
Helga ga oss mange flotte konsertopplevelser. Fremtiden vil ganske sikkert gi oss flere.
Noen som er uenig i at vi stemmer i et:
Lenge leve nye Bakgården!