Ole Gunnar Nilssen klar med ny CD:

Uvanlig sjangermiks

Tro det eller ei, men selv i sitt 73 år klarer Ole Gunnar Nilssen fortsatt å levere musikk på albumet Objects in the Mirror»det er verdt å låne øret til.

variert: Å hevde at Ole Gunnar Nilssen ikke våger å mikse sjangre på sin nye cd «Objects in the Mirror» medfører ikke riktighet. En lignende blanding av valser og poplåter har antakelig sjelden eller aldri blitt utgitt før. Kanskje åpnes et nytt marked for en artist som har holdt det gående i Harstad siden sekstitallet. Foto: Andreas Isachsen  Foto: Andreas Isachsen

cover: Et flott cover pryder cd-en. Cover: Trond Daniel Kastnes Kvalvik  Foto: Trond-Daniel Kastnes Kvalvik

kultur

Og hvem vet, kanskje får han til og med nye lyttere med dette albumet? Årsak? Halve cd-en består nemlig av egenkomponerte valser. Ja du leste riktig. I en herlig blanding, der annenhver låt er en vals, de andre lett gjenkjennelige «Ole Gunnar- låter».

Instrumentale valser

La meg derfor, som anmelder av plata, gjøre det klart for leserne, vals har aldri vært min sterke side, og langt unna min egen musikalske komfortsone. Likevel er det noe med disse låtene som har fanget min interesse. Først og fremst fordi det ikke er valser slik mange kanskje forbinder med Carl Jularbo eller Roland Cedermark, og milevis unna valsekongen Johann Strauss d.y.

Valsene er, med ett unntak, instrumentale låter der både Ole Gunnar og musikerne leker seg med effekter og skaper et lydbilde som gjør det interessant å høre på hver og en av dem opptil flere ganger for å få med seg alle detaljene. Og ganske sikkert vil dansefoten for de mange valseelskere finne låter det er fullt mulig å spille og danse til på uansett fest, bryllup eller tilstelning.

Musikalske go`biter

Men så var det pop låtene da.

Det er så godt som umulig å ikke la seg imponere en smule over det den etter hvert godt voksne Ole Gunnar Nilssen tryller fram av musikalske go`biter. Lett gjenkjennelig, jo visst, men like fullt hørbart så det holder. Han trakterer som vanlig gitaren på sedvanlig stødig vis. Småintrikate akkorder her og der, og korte effektfulle gitarsoloer kommer på hver låt. Det som imidlertid imponerer undertegnede mest er Nilssen sangstemme. Jo da, den er lett gjenkjennelig, men holder så til de grader. Vibratoen i stemmen er der fortsatt. Han behersker både de høye og lave tonene på en forbilledlig måte, som bidrar til å sette sitt særpreg på låtene.

Repeatknappen

Med solide musikere med seg i studio som Kenneth Hammer på keyboards, Steffen Grønli Karoliussen på bass og kontrabass, Geir Morfjord på trommer og Cato Steffensen som produsent og traktør av keyboards, perkusjon og programmering, skapes et lydbilde av effekter, harmonier og akkorder som kler Ole Gunnars musikk perfekt.

Låner du øret til denne plata i tre kvarter, er det slett ikke usannsynlig at du setter den på repeat, enten du velger hele plata, bare valsene eller bare poplåtene. Bare prøv.