Litt sånn stuntmannpreget akrobatikk, en god dæsj humor, og bittelitt ettertanke.
Denne sfæren mellom filmvold og virkelighet, hvor noen overlever det meste, mens andre dør som fluer er fascinerende. Og om jeg ikke akkurat kan si i hvilke filmer, har jeg sett de fleste scenarioene tidligere, i en eller annen film.
For undertegnede ble humoren det viktigste her, og kanskje det farligste samtidig. Spesielt med tanke på unge mennesker, som kanskje ikke helt klarer se grensene mellom film, dataspill og virkelighet.
Her ble det slossing og kamp med alle midler. Nevekamp, sverd, kniver, pistoler, stokker, ja det meste man kan sloss med. Men heldigvis var en kvinnelig utgave av «vår herre» til stede, og kunne vekke folk til live igjen med et lite knips. De gangene hun var samarbeidsvillig. Dessuten var vaktmesteren på gamle Kaarbøverkstedet til stede. Tuslende rundt i kjeledress, og kunne ikke helt forstå hva som foregikk i den gamle støyperihallen. Var det skuespillere, terrorister eller rett og slett tromsøværinger som herja rundt?
Men det greieste var egentlig bare å sette seg godt til rette, og la seg more og imponere over det som skjedde på gulvet foran publikum. For den som ikke ville ha dypere tanker om forestillingen, så holdt situasjonskomikken i massevis. Og støyperiet er et fantastisk lokale for slike forestillinger.
Se også: Bildeserie fra PARTY
