Det er en god stund siden du kunne betale for to og ta tre innerst i andre etasje i Bertheus-kvartalet, da lokalet har stått tomt i lang tid. Mandag kveld var det imidlertid igjen trangt om plassen. Klassiskhungrige festspillgjester skulle fôres, og for en meny de ble servert! Store følelser, øm kjærlighet og norsk natur var ingrediensene, og Kielland imponerte stort sammen med sin faste akkompagnatør Nils Anders Mortensen.
Inderlig kvinneliv
De to kunstnerne åpnet konserten med Frauenliebe und -leben. De åtte sangene av Robert Schumann er komponistens eneste sangsyklus skrevet spesielt for en kvinnestemme. I tekstene av Adelbert von Chamisso skildres en ung kvinnes kjærlighet fra det øyeblikk hun forelsker seg i sin kommende ektemann, via giftermål og barnefødsel, til mannens dødsfall. Kielland stemme er som skapt for det romantiske tonespråket. Varm klang, behagelig vibrato og uttrykksfull diksjon og mimikk.
Etter Schumann kom Brahms, både på konserten og i det virkelige liv. Denne kvelden fikk vi høre ti lieder hentet fra tre av komponistens samlinger av sanger. I det tekstlige materialet brettes de dypere følelsene ut, og Kiellands røst lød om mulig enda mer inderlig. Mortensen leverte upåklagelig toneledsagelse gjennom hele den drøyt timelange konserten.
Nyere norsk
Kielland og Mortensen har de siste årene funnet fram og spilt inn norske sanger av komponister som levde på 1900-tallet. En av dem er Olav Kielland. Som en kontrastfylt avslutning på kveldens program, fikk vi høre seks dikt av Per Sivle, tonesatt av komponisten med samme etternavn som mezzosopranen. Et umiskjennelig norsk tonespråk med innslag av tidlig 20. århundres klanger ble en forfriskende avslutning. De seks Sivle-sangene åpnet med en kjent tekst. Den fyrste song i ny musikalsk drakt ga oss mulighet til å gjenoppdage teksten, mens Ferdamann ble en storartet avslutning med sitt dramatiske og omfangsrike register. Til slutt fikk vi en bitteliten smakebit på duoens neste plateprosjekt, som er viet sanger av Eivind Groven.
Resirkulert lokale
Det kan menes mangt og meget om at man i en by med flere egnede kammermusikkscener tyr til tomme butikklokaler for å avholde klassiske konserter.
Les mer: Cellist av verdensformat
For min egen del liker jeg ideen om å ta klassisk musikk ut av de stive og fornemme rammene vi er vant til, og heller oppsøke andre, mindre formelle arenaer. Bortsett fra et par tilfeller av sjenerende restaurantstøy i løpet av konserten, hadde jeg en god konsertopplevelse, og jeg er ikke negativ til at man i framtiden søker å finne nye steder til musikkformidling enn de aller mest åpenbare.
Les også: Arvvas innfridde
Les også: Se, der danser bestemor
