Avisens utsendte fikk med seg fredagens konserter, og selv om uttrykkene til bandene var temmelig forskjellige, var definitivt fellesnevneren energien som strålte fra scenen.
Ikke den musikken som journalisten oftest setter på hjemme, men likevel en positiv opplevelse.
Tre ulike uttrykk
Først ut var byens eget band, Rust. Fire unge, selvsikre og fremadstormende menn. Et relativt ferskt band, som tidligere i vår høstet stor suksess, med en sjetteplass under «Rock mot rus» på Andenes. Kun eget materiale blir servert fra scenen, og i mine ører ligger det hele i landet mellom metal, progrock og hard grunsj.
Det som først og fremst preger bandet, er den kompromissløse viljen til å gi absolutt alt, hele tiden. Steintøft er det, og ekstra moro å kunne registrere at godt voksne og garvede heavyrockere fra byen nikket særdeles anerkjennende til det som ble levert. Klarer disse guttene å holde sammen, og ikke minst holde samme koken, blir jeg ikke forundret om de blir godt kjente også utenfor Harstads grenser.
Adjentist var neste band ut, Tromsøbasert, og definitivt kveldens hardeste innslag. Med to vokalister som «growlet», eller nærmest gryntet ut tekstene, til et knallhardt komp, med to gitarister med fullt vreng på alt, skapte de nærmest en vegg av lyd fra scenen. For et utrenet øre som mitt, var det klin umulig å få med meg et eneste ord tekstmessig, men at det handlet om andre ting enn hjerte/smerte, det er jeg temmelig sikker på. Selv om journalisten faktisk pusta litt lettet ut når de var ferdige, så hersker det ingen tvil om at dette var dyktige musikere.
Ohmwork var siste band ut, en powertrio med godt voksne musikere, også disse fra Tromsø. Her var det pur rock’n roll, med et solid islett av heavyrock. Tett samspill og glimrende musikere, hvor ikke minst Børge Bendiksen, som var med i Finn Ero’s Elements en gang i tiden, viste at han fortsatt stortrives bak slagverket.
Positiv til ny festival
Det er tøft og prisverdig av Tommy Vandalsvik og Mikal Johansen og satse egne penger på en slik festival. De har noen sponsorer med seg, blant annet Harstad sparebank, og Torvet 3, så de håper å gå ut i null.
Vi fikk en prat med Tommy Vandalsvik før det braket løs fredag kveld. Skuffende lite folk i lokalene, men han var akkurat like rolig. Han forteller at dette er tredje året de arranger festivalen, og at et år har berget pengene, og ett år gått på en liten smell.
Som ildsjeler flest har de en tanke bak dette, og Tommy utdyper dette litt.
-Tidligere var Harstad rockebyen i Troms, og nå har Tromsø i stor grad overtatt den rollen. Jeg vet jo at det finnes både flinke og interesserte folk her i byen, vi må bare røske litt liv i miljøet igjen.
Etter at festivalen var ferdig var det en strålende fornøyd arrangør som var på tråden. Etter alle solemerker går festivalen i pluss, og både publikum og musikere var fornøyde. Spesielt fornøyd var han med to spesifikke ting. At de hadde klart å hente inn seks band, med seks ulike uttrykk. Fra den hardeste metal rocken, via klassisk rock ala Dio, og til catchy pop-punk. Det andre var innsatsen til de frivillige, hovedsakelig fra Radio Harstad og ungdommens hus. Uten disse hadde det ikke blitt noen festival.
Det blir ny festival neste år, og den største jobben blir å få ut at festivalen er mer enn bare den aller hardeste rocken.
Se «Kill the silence» direkte her
– Vi kommer igjen i 2018
Bryter rockestillheten i kveld