FMKN: Ann-Julie Skarpmo har ofte vært solist sammen med FMKN. Nå har hun et halvtimes verk skrevet til henne. Foto: Kåre Torvanger

Tirsdag kveld ble verket «Nordic Reflections» utfremført for første gang av Forsvarets musikkorps Nord-Norge og Ann-Julie Skarpmo i tromsø under Nordlysfestivalen. Torsdag er de i Harstad og åpningskonserten til Ilios med verket.

Vellyd

Skarpmo spiller eufonium - et instrument som tilhører grovmessinggruppen. Den har samme toneomfang som trombone, men i motsetning til trombonen har den en større og rundere klang. Selve ordet «eufonium» kommer fra gresk og betyr «velklang». Selve instrumentet er ikke så gammelt; og dermed er det ikke så mange verk skrevet til det som andre eldre instrumenter. Det har Ann-Julie Skarpmo fått gjort noe med.

Listetopp

– Det startet da jeg hadde studiepermisjon fra Forsvarets musikkorps Nord-Norge. Da fikk jeg spørsmålet hva jeg ville spille når jeg kom tilbake, og jeg tenkte det ville vært artig å få skrevet noe spesielt. Så jeg laget en liste over aktuelle komponister. Øverst sto Jukka Linkola, sier Skarpmo til Harstad Tidende, noen timer før hun skal utfremføre verket i Tromsø.

Hun trodde hun måtte langt ned på lista før hun fant noen som ville si ja, men Linkola tok utfordringen på strak arm.

Jukka Linkola er en finsk komponist, jazzmusiker og orkesterleder. Han har tidligere skrevet et at standardverkene til eufonium i dag. Kanskje har vi nå fått et nytt?

Glad og lystig

- Det var helt fantastisk å få ja, sier Skarpmo. Nå skal hun holde på verket i et par år selv, før det åpnes for andre musikere.

– Verket er mye lystigere enn det forrige eufonium-verket til Linkola. Det er et morsomt stykke med mye humor, og jeg blir veldig glad av å spille det, sier eufonisten. Hun påpeker også at verket ikke er spesielt skremmende for de som ikke er vant til ny musikk (det er tross alt Ilios sin åpningskonsert). Det varer rundt en halv time, og inkluderer seks satser.

Takknemlig

Komponisten selv, Linkola synes eufonium er et takknemlig instrument å spille for.

Han ble glad for oppdraget.

– Det hadde gått mange år siden jeg komponerte den første, og minnene fra den gangen var veldig positive. Jeg har alltid likt lyden av euphonium, med sitt store register og lyriske klang. Instrumentet er kraftfullt med en klar og skinnende klang som når gjennom hele orkesteret. For en komponist er eufonium et veldig takknemlig instrument å skrive for. Teknisk fleksibilitet, stor spennvidde, klarhet i intervaller og mange nyanser gjør det mulig å skrive med forskjellige musikalske uttrykk. Da jeg begynte å komponere stykket bestemte jeg meg for at den nye konserten skulle bli lyrisk - en seksdelt konsert med forskjellige sanger og danser. Nordiske nyanser er en naturlig del av mine komposisjoner, og jeg tror at nordiske menneskers personlighet ligner på hverandre, sier Linkola, og takker både Skarpmo og Kulturrådet som ville satse på nytt verk.

Om selve verket sier komponisten følgende:

Satsen Ballade starter verket med en rolig og meditativ stemning. Euphoniumet beskrivernordisk natur ved å synge lange linjer med en fortellende melodi. Viking funk er som navnet sier; vill festing og et bilde av hester som rir. Mye fart og livsglade, nordiske

øyeblikk som høres gjennom orkesterets ville rytmiske utbrudd. Dovre Lied er basert på

minner fra da jeg var kapellmester i Helsinki statsteater. Jeg komponerte musikk til Henrik Ibsens Peer Gynt, og Peers erfaringer og hans ville og imponerende minner fra Dovregubbens hall er inntrykk jeg alltid vil ha med meg. Norska Polska er en norsk pols med finsk krydder. Denne raske og morsomme dansen er et godt eksempel på euphoniumet sine muligheter til melodisk virtuositet. Halti er en rolig hymne med en følelse av religiøsitet. Navnet kommer fra Finlands høyeste fjell, men er også inspirert av det finske ordet haltija, som er en mystisk, overnaturlig figur som har positiv energi. Denne satsen forteller oss om at naturens underverker har magiske krefter. Finale er en rask og bestemt sistesats. I den rolige midtdelen spiller euphonium en vemodig serenade, hvor vi får høre instrumentets lyriske muligheter før verket ender kraftfullt med høy puls.

Verket er også skrevet slik at det kan fremføres sammen med piano, og i juni skal Skarpmo til USA for å spille det.