– Kom nærmere, kom nærmere, vinket Jan Ove da han ankom scenen.
Nærmest hypnotisert strømmet litt seige harstadværinger inn mot scenen. Og han hadde dem i sin hule hånd fra første sekund.
Harstad sang med. Harstad knipset. Harstad gynget og Harstad nøt.
– Det er veldig sexy Harstad. Dere kan knipse, jublet han.
Og Harstad jublet tilbake.
Han sang om Cecilie og Marlen, og vi stakkarer som ikke heter det, kunne bare drømme om hvor snaisent det nå skulle være å hete Marlen eller Cecilie. Bare i kveld.
Så ble musikken litt hardere. Og da han klatret opp på høyttalerne, i det nærmeste han kunne komme førsteposisjon i ballet, ble det nesten litt ompa-aktig Kaizersmusikk.
Den tidligere Kaizer-vokalisten har teket alene, ingen tvil. Han har med seg et stjernelag av dyktige, og passe crazy musikere. Tenk bare på det absurde avslutningsnummeret, der hele gjengen i herligste hippiestil, danser seg ut av scenen.
Onkl P, som var andre artist denne andre kvelden av Bakgårdsfestivalen, var inne på en av låtene til Jan Ove, og ga ordre til publikum om å vente på han.
Men han inviterte ikke som Jan Ove, selv om også Onkl P klarte å lage liv i Bakgården.
– Vi er egentlig Kaizersfans, men Jan Ove er veldig dyktig, og veldig kjekk, sier ekteparet Camilla Roll-Soløy og Kathrine Roll-Soløy, som fikk med seg konserten.
– Dette svarte absolutt til forventningene. Han er flink til å fenge publikum, forteller de to øyboerne og festivaltraverne.
