Maria Utsi flyttet inn i sitt nye hus i Harstad i forrige uke, der hun og hennes mann har levd et slags campingliv siden huset stort sett er møblert med madrasser og lite annet.
I byen har hun opplevd forestillinger, blitt kjent med dem som jobber i organisasjonen, frivillige og næringslivet. Programmet er tettpakket, og snart skal hun møte TV2. Vi får likevel avtalt et lunsjmøte på det hun allerede kaller ”Rosene”.
- Din forgjenger, Tone Winje, har sagt at hun venter endringer når en 33-åring overtar. Blir det et mer ungdommelig preg på festspillene med deg bak roret?
– Ja det vil det. Enhver festival vil reflekteres gjennom sin leder. Jeg er opptatt av fornyelse og nytenking, og vil også nå et ungt publikum.
Utsi var på plass under festspillenes eget seminar mandag, der en av foredragsholderne, Hanna Sundquist (22), sa at unge voksne hun snakket med ikke lot seg fenge av årets program.
– Festspillene vil aldri bli en popfestival. Det er ikke vårt mandat. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på popmusikk selv. Et av våre mest spennende oppdrag er å presentere nye prosjekter, ny musikk og nye kreative tanker. Min oppgave blir å presentere prosjekter som tiltaler et yngre publikum, selv om det kanskje er ukjent. Jeg tror også det er mulig å ta en litt annen tilnærming til hvordan man presenterer og organiserer dette.
For dyrt for mange
Utsi sier at en av utfordringene for festivalen er at den er dyr for mange, ikke minst de unge.
– Det er ikke lenge siden jeg selv var fattig student. Å betale en relativt stor sum av ditt månedsbudsjett for en kveld som kanskje inneholder barnevakt, middag ute og drosje, er krevende for mange.
– Derfor er det de som er betalingsdyktige, med nedbetalte hus hvor barna kanskje er flyttet ut, som utgjør en stor del av publikum. For mange er festspillene for dyrt.
Noe annet Utsi ønsker å se nærmere på er det hun kaller en delvis feiloppfatning om at festspillene er finkulturell, elitistisk og utilgjengelig for folk flest.
– Det er en problematikk jeg kjenner igjen som leder av Varangerfestivalen. Der har vi tatt grep om dette ganske omfattende, og har gjort store organisatoriske og profilmessige forandringer.
– Betyr dette at det blir store endringer på Festspillene i Nord-Norge?
– Enhver festival må jevnlig redefinere sin rolle og fornye seg selv. Det skjer ikke i 2016, men i et femårsperspektiv. Vi skal skynde oss langsomt. Arrangementet må fornyes og enda sterkere aktualiseres.
Arktisk perspektiv
Utsi kommer opprinnelig fra Tana, men har gått på videregående skole i både Harstad og Tromsø. Fra Bergen har hun masterstudier i teatervitenskap. Før hun begynte som leder av Varangerfestivalen i Vadsø, var hun leder for Hermetikken næringshage i samme by. Der interesserte hun seg blant annet for nordnorsk identitet og særpreg.
Samtidig med at Utsi har store ambisjoner for festspillene, ser hun også landsdelens største kulturfestival inn i en videre sammenheng.
– Det handler om hvem vi er og hvordan fremtiden skal se ut for oss som bor i nord. Vi må tørre å ta tak i de store perspektivene. Menneskene i nord er de som bygger sin egen fremtid. Det er ikke en floskel.
– Kunst og kultur har en stor rolle i denne sammenhengen. Jeg har som mål at festspillene i den neste femårsperioden skal posisjonere seg som de arktiske festspillene, og være det viktigste kraftsenteret for kunst, kulturutvikling og debatt i det sirkumpolare området.
Må gripe posisjon
Utsi sier at dette kraftsenteret ikke skal være byer som Tromsø, Bodø, Luleå, Rovanjemi eller Oulo: Det skal være Harstad som tar denne rollen.
– Vi må tørre å gønne på. Den arktiske fremtiden er spennende. Det er her mye skal skje i tiden som kommer, og kulturen vil spille en helt avgjørende rolle for hvordan brikkene legges. Da må noen gripe en overordnet posisjon. Slik jeg ser det, er det bare festspillene som kan gjøre dette. Vi er den største kunstfestivalen i Arktis. Vi har en helt åpenbar rolle.
Utsis favoritter
Blant festspillforestillingene hun har fått med seg, nevner hun blant annet Abazar Hamids joikinspirerte forestilling i Galleri NordNorge tirsdag. Her opptrådte han blant annet med joikeren Ulla Pirttijärvi.
– Det var utrolig kult. Jeg har hørt mye joik i mitt liv, og dette var nyskapende. Det er tydelig at de to møtes i en toneskala og et musikalsk univers der begge føler seg hjemme, selv om de har helt ulike bakgrunn. Det syntes jeg var kult.
Også forestillingen Det er et helvete å ha armer, men ingen å omfavne, falt i smak.
– Noe av det jeg liker best å oppleve er unge folk som står på en scene med kunstnerisk vilje til å levere og uttrykke noe. Jeg blir rørt og synes det er utrolig vakkert.
Positive møter
Møtene med Harstads befolkning har så langt vært utelukkende positive for den påtroppende festspilldirektøren.
– Det har vært en utrolig flott erfaring å komme hit. Jeg opplever byen som utrolig raus. Folk stopper meg på butikken og spør om jeg er Maria Utsi og ønsker meg velkommen.
Også festspillstaben har tatt godt imot Utsi.
– Organisasjonen har en raus og engasjert stab som gir uttrykk for at de gleder seg. Et veldig sterkt inntrykk er å se hvor profesjonelt frivilligkorpset er. Vi er stolte av våre frivillige i Varangerfestivalen, men her er det et hakk over og vel så det. Festivalen fremstår som et solid og profesjonelt maskineri.
Festspillene feiret 50 år i 2014, og Utsi sier at hun er opptatt av tradisjoner.
– Men de skal skape trygghet og ikke stagnasjon. Det opplever jeg her. Man har stor endringsvilje og er åpne for fornyelse og nyskaping. Alt virker å være mulig her, sier hun.
Maria Utsi begynner i sin nye jobb for fullt etter sommeren. Først skal hun lose Varangerfestivalen i havn.
