Kritikken har ikke gått upåaktet hen hos flertallet, med ordfører Marianne Bremnes, Aps gruppeleder Kari-Anne Opsal og varaordfører Maria Serafia Fjellstad (V) i spissen. Når man i disse partiene beskyldes for arroganse og manglende respekt overfor familier med anstrengt økonomi, kjenner de nevnte politikerne seg ikke helt igjen.

Et nytt bilde

Og når det samtidig tegnes et bilde av at det er de blå partiene, Høyre og Frp, som kjemper småkårsfolkets sak, er det ikke overraskende at det reageres i Ap, SV, Venstre, KrF og Sp. Tar man sine historiske briller på nesa, har bildet stort sett vært ganske annerledes.

Temaet ble heftig debattert da kommunestyret torsdag bestemte seg for å gi full gass i veipakkeutbygginga. Går alt som flertallet håper og tror, vil bompengesatsen for en privatbil øke med tre kroner.

Maksimal månedlig belastning blir 810 kroner, mot 648 kroner i dag.

Argumentene fra de to politiske leirene i bompengestriden er velkjente og har de siste ukene vært gjentatt ofte nok. Den ballen lar vi derfor ligge død i denne sammenheng.

Kreativ jobbing

Men at det kan altså være lite tvil om at den knallharde kritikken fra Frp, Høyre og engasjerte innbyggere, har hatt sin virkning. Hodene er lagt i bløtt for å gjøre bilistenes økonomiske belastning minst mulig smertefull. Tirsdag 7. februar stod Marianne Bremnes & Co fram i vår avis med følgende gladmelding:

- Vi foreslår endringer i forhold til formannskapets innstilling. Disse forslagene vil bringe maksimalsatsen per måned ned fra 1.024 til 810 kroner. Vi beholder taket på 60 passeringer per måned, men må øke taksten med tre kroner, opplyste frontfigurene i Ap og Venstre.

Uten at dette var nok til å stoppe proteststormen. Eller å få Høyre og Frp med på full veipakkeutbygging.

- Hvor skal de hente pengene fra, de mange familiene der det beviselig ikke er mer å hente, spurte Frps Eivind Stene i kommunestyret sist torsdag.

Kreativt

Ordførerens svar fortjener noen ekstra linjer. Hun lovet nemlig hver husstand et årlig ”tilskudd” på mellom 750 og 1.000 kroner, i form av lavere skatter og kommunale avgifter.

Kommunens tekniske tjenester innafor vann, avløp og renovasjon skal drives til selvkost. Er inntektene, altså summen av innbetalte avgifter, høyere enn kommunens driftsutgifter, må ”overskuddet” settes på sperret konto. Politikerne må holde fingrene av fatet.

Og dersom beløpet på denne kontoen vokser og vokser, slik det nå tydeligvis har gjort, krever loven at innbyggerne på et visst tidspunkt får tilbake det som er for mye innbetalt.

Derfor blir det en liten tilsnikelse, litt ekstra kreativt, når ordføreren fremstiller det som at lavere kommunale avgifter er å betrakte som en ”kompensasjon for økte bompengeutgifter”. Disse kronene ville uansett havnet der de hører hjemme, nemlig hos de avgiftsbetalende innbyggerne.

Eiendomsskatten

Annerledes er det med eiendomsskatten. Der står kommunestyret fritt til å fastsette satsene. Blir eiendomsskatten redusert til høsten, vil den politiske ledelsen ha bedre dekning for sin påstand om at de har gitt en økonomisk håndsrekning til deler av befolkninga.

Vel å merke ikke til bilistene som særskilt, men til de av innbyggerne som betaler eiendomsskatt.