Dikt skrevet av Edna Karlsen
Eg våkner til måkeskrik
Det er tidlig, enda ikke lyst
Naturen er i rute, vårtegnene er begynt
Måsenes parringslek, livets under, naturens lov
Eg slår på lyset, klokka er rundet seks
Søndagsmorgen, eg elsker å stå opp
Komme på badet, stelle meg litt
Se i speilet og møte mitt brune blikk
Ute på mitt lille kjøkken er presskannevannet snart klart
Nytint brød på fjøla
Og deilig, kokt egg fra i går
Med kaviar og tomat er frokosten klar
Så kommer tankespinnet om jordens planet
Hvor er alt det vakre forsvunnet
Når våren og lyset bruser frem
Som skal gi håp og lengsel i hvert et hjem
Nå føles det som det er hatet som rår
Det drepes barn og kvinner og bomber deres hjem
Ingen mat, ingen hjem, ingen hjelp lenger finnes
Har djevelen tatt over alle de store som rår
Skal det onde i mennesker få ødelegge alt
Krige og drepe og ødelegge til alt er svart
Skal alt det vakre forgå
Skal ikke livet på jorda bestå
Min gamle kropp må slutte å gruble
Så mitt hjerte må få slå i fred
Drikke litt kaffe og se utover havet
Der Hurtigruten seiler nordover i fred
Det er marsmårra god, la oss håpe og tro
At gud hjelper menneskeheten å snu
Mars er årets vakre måned
Den gir bud om en herlig vår
Snøen smelter og småfuglene kommer flyvende hjem til nord
De synger kjærlighetssanger og bygger seg nye hjem
La oss glede oss over dem
Vårhilsen fra Edna