Reisebrev av: Ronny M. Becker
Som millioner av lesere fikk med seg i går, ankom vi Cuzco, inkaenes hovedstad. Etter en liten samling i hotellets restaurant fikk vi utlevert romnøkler, planer for morgendagen, og tips om hva som kunne gjøres i Cuzco denne kvelden, vi hadde tross alt fri til neste dag. Klokken viste 19.45, og reiseleder fortalte at det var lurt å være inne før kl. 21.00 på grunn av høy kriminalitet. Derfor tok vi de vante små og prøvende skritt på utsiden. Vi kom fram til at en crepes restaurant, som det kalles der, to minutter unna, ville bli et naturlig valg denne kvelden. Etter en blanding av dårlig spansk, engelsk, fingerspråk, og google translate, fikk vi akkurat det vi ikke bestilte: Crepes med karamellsaus, Nutella, banan, jordbær, ekstra sukker, diett sukker, ekstra smeltet sjokolade, og dugelige dryss med melis smakte overraskende godt med en kopp kraftig peruansk kaffe til.
Siden vi hadde noen timer fri dagen før, var frokostoppmøte utsatt til 06.45, det var godt å sove ekstra lenge i tynnluften. Denne dagen skulle brukes til byvandring, besøk i katedraler, markedsbesøk, og litt egentid.
Den vakre Santa Domingo-kirken er bygd rundt Inkaenes viktigste tempel Corincancha. Under jordskjelvene 1650, 1950, og 1986 led Domingo-kirken stor skade, mens inkafundamentet sto, det sier litt om Inkaenes ingeniørkunst.
Kolonimakten lærte opp de mest «forstandige» Inkaer til utsmykking og bildemaling til kirken, tydelige spor av deres kultur kunne vi se ved det store maleriet av Jesus siste måltid med disiplene, her hadde inkakunstneren lurt inn et stekt marsvin som hovedrett.
Stenene til kirkebygging og hus til kolonimakten ble hentet fra den enorme festningen Saqsaywaman som ligger litt utenfor Cuzco. Festningen er imponerende enda i dag, på tross av at det bare er 20 % igjen av det opprinnelige byggverket.
Etter denne vakre opplevelsen hadde vi fritid, den ble brukt til å rusle rundt på forskjellige markeder, her var det en del made in Kina, men også mye lokalproduserte varer. Som handelsmand (Alter ego, Handelsmanden skriver humoristisk blogg også, her kan dere lese om hans prøvelser i inn- og utland handelsmanden.blogg.no) her gledet jeg meg til pruterundene, dette mente jeg å kunne. Utgangspris 100 Soles, jeg dro til med 40 Soles, vi endte opp med 80 Soles, og i tillegg kjøpte jeg noe til full pris … pruting kan jeg. Selv om selgeren sto med tårer i øynene, la jeg merke til at han gned seg lett og umerkelig i hendene når jeg betalte, jeg antar han var rørt over slik en verdig «motstander», nu vel.
Etter en hard innsats på markedet ble vi invitert inn på en restaurant, Kirsten og jeg sikret ved å bestille gjennomstekt mat, nydelig var det, mens paret vi spiste sammen med gikk for rå Seafood, Seafood i 3400 meters høyde, og forholdsvis langt unna Stillehavet. vel … derifra og ut ble toalettfasilitetene grundig sjekket ut, jeg vil anta at disse to kunne skrevet en ganske så informativ reiseguide om hvor det er verdt å stoppe om man har vært litt uheldige.
Da runder jeg av for i dag, avreise Puno i morgen.
Fra Peru.
Ronny M. Becker