Håpshjørnet:

Er du glad for å være deg selv?

Noe av det siste du ser om kvelden, før du legger deg, er ditt eget ansikt:
Meninger

Du ser det på badet, når du pusser tennene; ditt eget ansikt. Det kan være et opplagt ansikt, eller et slitent ansikt, et ansikt som fortsatt har smilet på lur etter en fin dag, eller et ansikt som viser de røde øynene etter tårer du har grått fordi du var lei deg.

Og så er det kanskje slik at du dømmer så lett det du ser, du dømmer så lett ditt eget ansikt som pent eller stygt, som interessant eller kjedelig, verd å beundre eller å mislike. Og du dømmer ikke bare ansiktet, men hele det livet som skjuler seg bak ansiktet, det livet du har levd og fortsatt lever.

Noe av det første du ser om morgenen er også ditt eget ansikt, når du har stått opp og skal stelle deg for dagen, når du skal ta fatt på en ny dag. Hva ser du om morgenen? Hva tenker du da og hva sier du til deg selv?

Har du noen ganger tenkt på hvordan din skaper ser på deg? Ser han med samme blikket som du gjør? Ser han det som ligger bak, eller ser han bare det ytre? Var han forøyd med deg da du ble til? Er han fornøyd med deg nå?

Jeg har hørt at det er lurt å smile til seg selv i speilet. Kanskje er det spesielt lurt å smile om morgenen, for da vekkes det noen gode endorfiner som gjør deg mer opplagt, våken og glad. Tenk om du og jeg kunne smile til oss selv i speilet om morgenen, om vi har sovet godt eller ikke, om vi er glad eller ikke. Vi kunne smile til oss selv og si til oss selv; «Jeg er fin, jeg er fornøyd med meg selv og min skaper er også fornøyd med meg. Denne dagen kan bli fin blant annet fordi jeg er meg og ingen andre». Da er det nok lettere å også smile til de andre.

Hans Børli har skrevet et fint dikt:

Ett er nødvendig

Her i denne vår vanskelige verden

Av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv

Gå inn i mørket

Og pusse sotet av lampen

Slik at mennesker på veiene

Kan skimte lys

I dine bebodde øyne

«Å ta bolig i seg selv», det er kanskje å ikke ønske seg bort fra seg selv, men være den du er, godta deg selv slik du er, uansett hva livet byr på. Det er viktig å ikke ville være en annen, for det kan du ikke være.

«Pusset sotet av lampen»; hva betyr det i ditt liv? Jeg tenker umiddelbart på noe i mitt liv når jeg leser eller hører det. Men det kan være noe helt annet i ditt.

For, enten dagen er god eller dårlig, eller kanskje sånn passe midt på treet, kan du, hver gang du ser deg selv i speilet, tenke og si til deg selv; «jeg ser meg selv, dette er mitt speilbilde, mitt ansikt, min kropp. Det er slik jeg er og det kan jeg være fornøyd med. Det er mitt liv og dette er meg. Jeg kan være glad for at jeg er meg». Og det kan du si, ikke for å tro at du er bedre enn andre, men fordi det er viktig å godta helt ut at du er deg, ingen andre.

Og når du møter deg selv i speilet, ser du din skapers vilje, fordi du er skapt så fint. Han ville deg og du kan smile til deg selv og si; «denne dagen kan bli god, morgendagen kan bli god, jeg har evner og krefter som jeg kan bruke til glede både for meg selv og andre. Jeg er meg og jeg er glad for å være meg selv, jeg er god nok, fin nok og flink nok».

Da kan de mennesker som møter deg denne dagen få en god opplevelse idet de skimter lys i dine bebodde øyne. Lykke til!