Først i 1975 fikk den nybakte pappa tilgang til fødestuen. Enkelte jordmødre var ikke spesielt begeistret for denne utviklingen, men det har vist seg å være et riktig grep.
Seksjonsleder Maria Normann og seksjonsoverlege Hans Krogstad sier dette har vært viktig.
– Det er noe av det lureste som har skjedd. Vi ser at fedrene er til en enorm støtte for kvinnene. Det at mannen er med på fødselen gjør at han knyttes raskere til den nyfødte, noe som er viktig for familiedannelsen. Avgjørende har vært bedre betingelser for pappapermisjonen, sier de.
Kan gripe inn tidlig
Det er bare 39 år siden mor og barn fikk være sammen hele døgnet.
– Før 1978 var det barnepleiere som passet ungen om natten og vekket ungen slik at den fikk mat til fastsatte tider, sier de.
Det er ikke mange årene siden at kvinnen lå syv dager på sykehus etter fødselen, mens nå er de fleste hjemme 48 timer etter fødselen.
– Fødselsomsorgen har de siste tiårene vært gjennom en enorm utvikling. Vi har utstyr (blant annet ultralyd) som gjør at man kan oppdage og avklare tilstander hos barnet tidlig i graviditeten. Det gjør at vi tidlig kan gripe inn hvis noe er unormalt. Ny metode for fosterovervåking gjør at vi kan se om vi må gjøre et keisersnitt i stedet for den planlagte vaginale fødselen, sier de.
Fødeavdelingen i Harstad har 18 jordmødre og barnepleiere. Gynekologisk poliklinikk og føden ligger vegg i vegg i sjette etasje.
– Etter at vi ble truet med nedleggelse tidlig på 2000-tallet gjorde vi endringer slik at vi innfridde rasjonaliseringskravene. Vi gjorde fødeavdelingen om til en føde/gyn seksjon hvor vi behandler kvinner i alle aldre. På denne måten fikk vi større pasientgrunnlag og ressursene ble utnyttet bedre. De ansatte fikk mer å gjøre og trivselen økte, sier de.
Fra årene 1990 og 1991 har fødselstallet gradvis gått ned. Noe av forklaringen er at militæret forsvant fra byen, og at kvinner venter lengre med å få barn, noe som gjør at de får færre barn. I 2016 var det for første gang under 300 fødsler, blant annet på grunn av sommerstengt avdeling.
– Harstadkvinnene må føde mer barn, slår de fast.
I dag utgjør våre nye landsmenn 20–25 prosent av alle fødslene i Harstad. Siden 1978 har antall keisersnitt blitt fordoblet.
– Vi ser ikke noe klar biologisk grunn til denne utviklingen, men alder, vekt, etnisitet og bedre overvåking under fødsel kan være medvirkende årsaker. En annen årsak kan være at noen har hørt skrekkhistorier om fødsel og ønsker derfor keisersnitt. Men det normale bør og skal være vaginal fødsel, sier de.
Les også disse artiklene i serien om sykehusbyggets 40 år
Historien om Sykehuset i Harstad
Voldtektsmottaket er døgnbemannet
Han hadde den første vakten 15. januar 1977
Kampen mot døden er del av intensivsykepleiernes hverdag
- Nå er sykehuset nedslitt: Overlegene krever nytt bygg
UNN-direktøren: Glem nytt sykehus - nå
Etter 45 år som sykepleier takker Solveig Eliassen Borch for seg