På direkte spørsmål om hvordan det er å jobbe på akutten, kommer svaret kjapt.
– Vi har drømmejobben, sier Martine Martinsen, Iren Arntsen, Synnøve Iversen, Sindre Thorsen, Maria Heggelund Mikkelsen og Elin Steien.
De 28 kvinnene og fem mennene i Harstad er samfunnets akutthjelpere 24 timer i døgnet, 365 dager i året.
Avdelingen sover aldri, og tar imot folk enten de kommer i egen bil, ambulanse eller i helikopter.
– Det er klart vi kjenner av og til på det kjempestore ansvaret. Men vi er godt trent på det vi skal gjøre, og sammen er vi et knallsterkt team, sier de.
Hektisk
Sykehusbygget er 40 år og det merkes. De jobber i umoderne og små lokaler. Det gjør arbeidsdagen ekstra krevende.
– Det er pasientens liv og helse vi tenker på. Pasienten skal alltid få den optimale behandlingen, sier de.
De forteller om en variert arbeidsdag/kveld/natt, og når det er som mest hektisk liker de seg best.
– Vi er blant dem som liker å snu oss raskt og aksjonere på kort varsel, sier de.
På dagtid er det syv på vakt, mens i helgene er det kun fire.
– Vi skulle gjerne vært flere i den daglige bemanningen. Men går det en traume- eller en katastrofealarm får vi all den hjelp vi trenger. Da kommer spesialistene fra alle avdelingene og allerede før pasienten når fram hit står alle klar. Det kan se litt hektisk ut for en utenfra, men alle vet hva de skal gjøre ned til minste livreddende detalj, sier de
Gleder seg til å gå på jobb
Avdelingen har 18.000 konsultasjoner i året, så til tider koker det i de små lokalene i underetasjen.
– Men det koker ikke i hodene våre. Der er det full kontroll og tingene blir gjort så raskt og riktig som mulig, smiler de.
Akutten tar seg av traumeskader, akutte hendelser, alvorlige infeksjoner, legevakttelefonen, trygghetsalarm og brudd og slagskader.
– Alt kommer til oss. Vi undersøker og stabiliserer pasienten før vedkommende sendes videre til en avdeling på huset eller til Tromsø, sier de.
Synnøve Iversen har jobbet på akutten i 22 år, og gleder seg fortsatt til å gå på jobb.
– Man blir aldri lei av å jobbe her. Til det er arbeidsoppgavene for varierte og utfordrende. Det er like spennende i dag som da jeg begynte, sier hun.
De ansatte rullerer på å ta imot akuttpasienter, ta imot folk som kommer til mottakelsen eller de bemanner legevakttelefonen.
I dag er det sykepleier Maria Heggelund Mikkelsen som sitter på legevaktsentralen. Legevakta har vært et samarbeid med kommunen siden 1995.
– Jeg setter opp timer til legevaktlegen, gir råd og veiledning, sier hun.
Årlig kommer det inn 20.000 telefoner.
– De som ringer inn plages med infeksjoner, småulykker, brudd, sesongbetonte sykdommer eller skader.
Sykepleierne sitter alene og foretar mange vanskelige vurderinger, men føler de behov får de støtte hos legene.
– Vi har alltid noen å rådføre oss med, forsikrer hun.
Men det er ikke bare de som har fysiske skader som ringer. Om natten kan det for noen være vel så viktig å ha noen å prate med.
– Mange ringer for å prate. Disse telefonene kommer oftest om natten, og da er det viktig å ta seg tid til å lytte, sier Heggelund Mikkelsen.
Les også disse artiklene i serien om sykehusbyggets 40 år
Historien om Sykehuset i Harstad
Voldtektsmottaket er døgnbemannet
Han hadde den første vakten 15. januar 1977
Kampen mot døden er del av intensivsykepleiernes hverdag
- Nå er sykehuset nedslitt: Overlegene krever nytt bygg
UNN-direktøren: Glem nytt sykehus - nå
Etter 45 år som sykepleier takker Solveig Eliassen Borch for seg
- Før fikk pasientene et brett med brødskiver
