Torkild Nilsen fikk klapp på skuldra på vei ut av garderoben da gjallet etter seiersropet hadde lagt seg.

– Magisk

– Mer spennende avslutning enn dette får vi det ikke, bemerket sportslig leder Dag-Jøran Olsen da han passerte i intervjusonen.

– Jeg begynte å miste troen - heldigvis gjorde ikke spillerne det samme, sier Nilsen om hva som foregikk da HIL var særdeles gavmilde i forsvar og ga bort to skåringer i en kort periode fra det 74. til det 79. minutt.

– Da var det blytungt, sier treneren.

– Først så jeg mot assistentdommeren for å få bekreftet at det ikke var offside. Jeg var utladet da tredjemålet ble godkjent. Kampen var en påkjenning.

– Vi var veldig gode fram til 2-0. Nedturen ble desto større på 2-2. På magisk vis fikk vi det til på slutten. Da var jeg helt ferdig, men det var vel fortjent med tanke på trøkk, tæl, guts og innsats, og jeg syns at vi også sjansemessig viste en vilje som gjør at vi fortjente seieren.

Forklarer byttene

Han måtte tåle tilrop fra publikum om hvorfor det ble gjort så mange endringer underveis. Etter kampslutt ga han ei troverdig forklaring om hvorfor både forsvar og midtbane måtte stokkes om.

– Jeg hadde jo ikke lyst til å ta ut Sander (Finjord Ringberg), som definitivt var banens beste. Han hadde en kink i ryggen, og kjente til skaden etter bare fem minutter av andre omgang. Vi holdt han på banen så lenge som mulig. Dessuten måtte vi spare kneet til Oskar (Alvereng). En time var nok for han, sier Nilsen.

– Alle som ble tatt av banen hadde vondt og måtte erstattes, poengterer han.

Farlig på kontringer

Han fremhever spesielt kontringsspillet til HIL.

– Hver gang vi fikk sjansen, gikk vi for gull på kontringene. Vi tok spesielt godt vare på mulighetene som oppsto i kjølvannet av Fløyas offensive dødballer, sier Nilsen.

1-0-skåringen kom nettopp da Fløya var i ubalanse etter et hjørnespark.