Harstad Idrettsråd ønsker å hjelpe klubbene til å ta et større ansvar overfor nye landsmenn og svake grupper, og skal ha et prosjekt gående i månedene og årene framover for at flere barn og unge skal få delta i idretten. Det hele ble sparket i gang tirsdag kveld.
Deltakelse
Problemet var at idretten selv ikke fant tid til det innledende seminaret, som ikke hadde varighet på mer enn to timer.
Bare Griffen Basketballklubb, Harstad Håndballklubb, Harstad Damefotball, Harstad Svømmeklubb, Harstad Alpinklubb og Medkila Skilag deltok. Styreleder i idrettsrådet, Hilde Lilleng, representerer Harstad Cykleklubb, men deltok som rådsleder. De 50 øvrige klubbene i Harstad uteble. Harstad Bedriftidrett var også til stede som særorganisasjon.
En av grunnene til at seminaret fant sted, er kritikk idrettsrådet har fått for tildeling av midler til inkluderingsarbeid. På årsmøtet i mars gikk spesielt Harstad Idrettslag hardt ut mot rådet. Ingen fra HIL stilte på onsdagens møte, som også var en opplæring i søknad om midler og bakgrunn for tildeling til ulike prosjekter. Der ble det forklart hvorfor enkelte klubbers søknader ikke fikk tilslag på aktivitetsmidler ved forrige tildelingsrunde.
HIL i strupen på idrettsrådet
Til sammen 32 deltakere fant veien til Stangneshallen. Her var representanter for Harstad Mottak og Vågsfjord Mottak, Harstad kommunes administrasjon, barn- og ungdomstjenesten i kommunen, Harstad Arbeiderparti, Troms Idrettskrets, samt idrettsrådene i Kvæfjord, Lenvik og Tromsø.
Målgrupper
Styreleder Hilde Lilleng innledet med en historisk gjennomgang av inkludering i idrettslag i Harstad, som etter ei omlegging i 2005 fikk definert nye målgruppe:
* Barn og unge med minoritetsbakgrunn.
* Inkludering av idrett.
* Støtte til barn og unge med familier med lav betalingsevne, både med minoritets- og majoritetsbakgrunn.
* Tiltak rettet mot innvandrerforeldre.
- Vi har gitt tilskudd til ulike prosjekter, men idrettsrådet erkjenner at vi over tid ikke har sett på hva som har fungert. Det har vært mange gode tanker bak prosjekter i idrettslagene, men har disse hatt effekt og når den målgruppene? Her har kartleggingen vært for dårlig, sier Lilleng.
Andre steder i landet finnes satsing på prosjekter der innvandrere selv skal bestemme tilbud og tiltak.
- Denne modellen har vi ikke sett i Harstad ennå, sier Lilleng.
- Antall personer inkludert i idretten synes tallmesig mest knyttet til lavterskeltilbud. Deltakelse i ordinære idrettslagstilbud, som også kommer til uttrykk gjennjom medlemsskap i klubber, rapporteres også, men i vesentlig mindre grad, understreker hun.
Et ubesvart spørsmål er hvorfor målgruppene faller fra når idretten blir betalings- og dugnadsfinansiert.
Idrettsrådet vil ha en debatt med idrettslagene i tiden framover om hvordan flere barn og unge i alderen 6-19 år innen de definerte målgruppene skal få delta.
- Hva ønsker idretten? Hvilke modeller skal vi satse på? Vi sitter ikke på svarene, og trenger deres hjelp for å finne dem. Derfor trenger vi en ny start, sier Lilleng.
Framhevet prosjekt
Noen tiltak anses for å ha vært vellykket. Blant dem er mor og barn-svømming for innvandrere, samt fargeriks fellesskap i svømmebassenget.
Kjetil Bjørkelund fra Harstad Arbeiderparti dro nettopp fram dette prosjektet i et innspill til forsamlingen. Bjørklund minnet om at politikerne i 2005 bevilget 300.000 kroner til idrettsrådet øremerket inkluderingsarbeid. Det skjedde med bakgrunn i hva helsesøstrene i kommunen hadde oppdaget i møtet med flyktninger fra Afghanistan og Kosovo.
- Vi så behov for tiltak til å lære innvandrerne å svømme. Å lære barna å svømme er essensielt her vi bor, noe vi erfarte lokalt med en drukningsulykke med et barn fra Kosovo. Derfor startet blant annet mor og barn-svømming, samt fargerikt fellesskap i svømmebassenget både for harstadværinger og nye landsmenn. I tillegg ble det gitt midler til halleie for åpne arrangementer. Slike prosjekter må videreføres, sier Bjørklund.