Brødrene fra Breivika i Harstad har gått sammen om å leie ei leilighet gjennom hele vinteren i Los Caideros på sørkysten av Gran Canaria. De forlot Harstad 2. november. Går alt etter planen vender de ikke hjem før 29. mars. Da har de i så fall tilbrakt fem måneder i sol og behagelig varme.
– Slaps, glarholka og mørketiden frister ikke lenger. Nei, den jævelskapen kan dere ha for dere selv. Vi er redde for hoftekuler og lårhals. Da er det bedre å tøfle rundt i sandaler, humrer Jacob.
Lavt kostnadsnivå
I fjor dro de lille julaften og ble værende i tre måneder. Denne vinteren er oppholdet forlenget med to måneder. Los Caideros er midt mellom litt mer kjente feriesteder som Arguineguín og Puerto Rico.
– En kompis overvintrer her på syvende året. Slik oppsto ideen. Nå prøver vi og ser hvordan vi trives. Allerede kan jeg si at et langtidsopphold frister til gjentakelse, sier Jacob, som er glad for at Ulf ble med.
– Jeg kunne selvsagt dratt alene, men det er greit å være to for å dele på utgiftene. Alene ville det blitt for kostbart med den begrensa inntekten jeg har som pensjonist, sier han.
De betaler 8.000 kroner, fire lapper hver, i måneden for leiligheten. Den har to store soverom, stue, kjøkken og alt av nødvendigheter. Levekostnadene for øvrig er ikke all verden.
– Det er villig å oppholde seg her, både med tanke på mat og annet.
Savner barn og barnebarn
Mens Ulf har seg selv å tenke på, er det største savnet for Jacob å være borte lenge fra barn og barnebarn.
– Vi har nærmest daglig kontakt med når jeg er hjemme. Det er uvant å være så langt borte fra dem.
Han er likevel heldig. I løpet av oppholdet får Jacob besøk av alle sammen. Sønnen Mats med samboer og to barn kommer for å feire jul. Før nyttårsaften slutter yngstedatter Stine med familie seg til. Før hjemreisen er det meningen at også eldstedatteren Linn, eller sjefen i familien, ifølge Jacob, skal komme med mann og barn.
– Det ser jeg fram til. Samtidig er det greit i disse tider å være på reise. Med et innleid mobilt bredbånd er ikke ungene eller barnebarna så langt unna. Vi kan ses og snakkes så ofte vi vil.
Stadig dukker kjenninger opp.
– Fra nå og utover vinteren er nordmenn i flertall her på kysten. De fleste er eldre enn oss, men vi har en del venner fra Harstad og omegn som enten har vært her allerede eller som har varslet sin ankomst i løpet av vinteren.
Fotball og mattis
Det er på ingen måte vanskelig å få dagene til å gå, forsikrer brødrene.
– Jeg har vel aldri vandret så mye i mitt liv som når jeg er her. Vi har daglige turer enten opp i fjellene eller langs stranda. Og der vi ferdes finnes nok av vanningsstasjoner. Ja, det serveres jo mer enn vann på stranda, humrer Jacob.
Avisa må leses. Det går ellers i sudoku og kryssord, og tirsdagskveldene er det quiz. Det er nok av aktiviteter å velge i.
– Men jeg savner fotball hver tirsdag i Landsåshallen og mattis sammen med kompisene. Likevel går fem måneder fort. Det er ikke mye som forandrer seg hjemme fra vi dro til vi kommer tilbake, og da er mørketiden over og det går mot lysere tider og vår også i Harstad, sier han.
Les mer om mørketida og hvordan vi takler den
Brødrene Kildal rømmer mørket: - Vi har det utrolig bra her på Kanariøyene
For turistene er jakten på nordlyset viktigst
Vil at TV-tårnet skal lyse enda lengre
Influensaen er på vei - Slik holder du deg frisk