For å stemme på Reinås: Send HT ildsjel 4 til 2399 (5 kr)

64-åringen er trener og smører i Fjell skilag, men han har tidligere vært engasjert både på krets- og sonenivå. Han har vært engasjert i samisk idrett siden siste del av 90-tallet. Fem ganger har han vært på Arctic Winter Games, han har vært med på å arrangere samisk mesterskap i fotball, samisk mesterskap på ski, og han har vært instruktør og trener for samisk idrettsungdom.

Det hele startet i 1963 da han som 13-åring startet sin skikarriere med å vinne kretsmesterskapet i Beisfjord. Han fortsatte å vinne KM-titler til han var 18 år.

– Første gang jeg ikke vant et løp var vel i junior-NM da jeg var 18 år. Da ble jeg nummer 12, men det var ok. Jeg har vunnet nordnorsk mesterskap både som junior og senior. Min beste plassering i senior-NM var en 15. plass på 15 kilometeren i 1972-73.

– Og så hadde jeg ei god femmil i Sørreisa i 1974, men da var de fleste andre ikke med. Det var dette året glassfiberskiene kom. Hadde jeg hatt glassfiber, hadde jeg vært der oppe, for jeg hadde mye dårligere glid på de skiene jeg hadde.

Guden var nær

Jan Erik Reinås hadde i utgangspunktet både anlegg for skisport og muligheter til å utøve sin idrett.

– Vi gikk noen skoleskirenn her i Kjønna, i skisportens vugge, før 1963. Jeg regner min karriere fra 1963. At det ble ski er naturlig, for vi hadde ikke annet å drive med. Vi gikk på ski om vinteren og sparket fotball om sommeren. Alle drev med det, sier han.

For en ung utøver er det viktig med forbilder. Jan Erik og de andre ungene hadde sitt store forbilde bare et par hundre meter fra Kjønna-skolen, som var utgangspunktet for aktivitetene.

– Ingmund Holtås betydde alt for oss. Han var det store forbildet, nesten som en gud.

Holtås er norgesmester i stafett og har to individuelle bronsemedaljer fra NM tidlig på 60-tallet.

Reinås var på vei mot noe stort. I 1972 skulle han til Gjermund Eggen for å jobbe og trene sammen med de beste. Men slik ble det ikke.

– Den siste arbeidsdagen før jeg skulle dra sørover, og var på tur til jobb i Lødingen, kjørte vi utfor veien. Og der gikk den vinteren. Jeg fikk både hjernerystelse og skuldra ut av ledd. Det var kanskje min store sjanse, men det ble med bilturen og ingenting annet, sier han.

Autoritær

I 1983 ble Fjell skilag etablert, og det er et faktum at om det ikke hadde vært for Jan Erik Reinås, hadde det heller ikke eksistert noe Fjell skilag. Årsaken var manglende satsing i det han kaller skisportens vugge, i hvert fall i Skånland.

– Skiløperne var her oppe mens løypene skulle bygges på Breistrand. Jeg kunne ikke leve med det. Vi måtte ha noe her, et anlegg. Så da startet vi skilaget.

Han er bestemt, vet hva han vil. Og når han blir bedt om å beskrive seg selv som trener, sier han som det er:

– Jeg er vel kanskje autoritær. Jeg har såpass tro på meg sjøl at jeg mener jeg har rett, og da er det ikke så mye å diskutere. Enten må de aktive akseptere at det er sånn jeg vil ha det, eller så må de finne på noe annet å gjøre. Jeg må jo være ubeskjeden nok og si at siden starten på Fjell skilag har vi mange bra resultater med den måten jeg har trent dem på.

Og ungdommene er enig.

– Han er en veldig god trener. Han vet hva som skal til, sier Einar Mikal Andreassen, som ikke synes treneren er for streng.

– Det må være såpass for at vi skal få godt utbytte av treninga, sier han.

Det beste Fjell skilag, under Jan Erik Reinås’ trenervinger, har å vise til, er en 4.-plass i junior-NM og 3.-plass i hovedlandsrennet. Sist vinter var sønnen Jan-Arthur tiendeler fra en pallplass. Han ble nummer fem.

– Det har nok fungert ganske bra. Problemet mitt har vært at når de begynner å bli 18 år, så forsvinner de. Det er forresten ikke bare mitt problem, det er det mange som opplever. Når ungdommene er ferdige med videregående i nærområdet, så drar de bort.

Tåler mindre

Stadig nye talenter melder seg. Det fører til at treneren hele tiden har noe å gjøre.

– Jeg bruker all tid på ski. Det surrer i hodet hver dag med kortidsplanlegging og langtidsplanlegging.

Planlegging var ikke nødvendig da han en gang sendte løperne hjem fra et arrangement der de ble pålagt å gå to løp på en og samme dag.

– Norges idrettsforbund har sagt at ungene ikke skal gå løp så tett fordi det er god tid til å konkurrere når de blir eldre. Jeg mener at hvis vi ikke har tid å gå ett skirenn, reise hjem og komme tilbake for å gå neste dag, så må vi bare slutte. Det blir for tøft. Vi må ikke drive rovdrift på ungene.

– Jeg er frittalende nok til å si at da jeg var ung var vi i aktivitet hele dagen. Nå er ungene i aktivitet et par timer når de trener. Ellers sitter de foran data og tv. Så de tåler ikke det vi tålte. Derfor synes jeg vi må være litt forsiktig med dem og sørge for at de har det artig. Blir noe tungt, så har man ikke lyst til å gjenta det.

– Trener du dem for at de skal ha noe å gjøre, eller for at de skal bli best?

– Selvfølgelig trener vi for å bli gode, men det er like viktig å trene dem sånn at de skal få et godt ståsted for et videre liv. Det tror jeg også vi har lyktes med. Jeg har gått gjennom et bildealbum med utøvere, som jeg fikk da jeg var 50, og de har veldig god utdannelse hele gjengen. Så de har nok tatt med seg litt av ”jeg må, jeg skal klare det-tankegangen”.

– Vi får ikke mange verdensmestere, men vi kan i alle fall gi dem en god start på livet.

Det han har lært som aktiv utøver, er også det han prøver å videreføre til dagens unge.

– Jeg har lært meg at det går an å stå på. Vi får ingen ting gratis. Som idrettsutøvere er vi nødt til å trene for å oppnå noe. Det kan være en av årsakene til at ungdom klarer seg bra. De lærer å stå på egne bein, å ta vare på seg sjøl og å ha respekt for andre.

– Det viktigste er å ha respekt, både for andre konkurrenter og andre folk.

For å stemme på Jan Erik Reinås: Send HT ildsjel 4 til 2399 (5 kr)

STRENG: Til tross for at han kanskje kan virke streng, vil Jan Erik Reinås kun det aller beste for ungdommene. – Vi kan gi dem en god start på livet, mener han. Foto: Ivar L. Paulsen Foto: Ivar L. Paulsen