Trener Geir Magnus Ursin Mikalsen i Håndballklubben Landsås ble nominert til ildsjelprisen med følgende begrunnelse: ”Han har et stort hjerte for klubben og håndball i Harstad. Har trent barn og ungdom i årrekker, fulgt opp dommere og hatt en rekke ulike verv – uten egen vinning eller egeninteresse med tanke på familie.”
For å stemme på Geir Magnus Ursin Mikalsen, send sms med stikkordet HT ILDSJEL 1 til 2399 (5 kroner per sms, maksimalt 8 stemmer)
Anfall
40-åringen har hørt dette før - da han i 2014 fikk Kallestipendet i egen klubb. Det betød mye for han. Sommeren i forveien var det like før det store Landsås-hjertet ikke orket mer. På et trenerkurs i forbindelse med et topphåndballseminar i Oslo, merket Ursin Mikalsen at noe var galt med pulsen. Han googlet og tenkte at han vel tilbake i Harstad nok burde ta en prat med legen. To anginaanfall senere forsvant legeskrekken brått og turen gikk til legevakta.
– Der mente de at alt var i skjønneste orden. Jeg sa til dem: Vent å se. Noe er galt. Så løp jeg opp trappene i tre etasjer. Da smalt det i brystet og jeg ble tatt på alvor og sendt i ambulanse til sykehus. Jeg husket å ringe til håndballregionen i nord og ba administrasjonen ombooke flybilletten hjem. To dager senere var jeg operet, sier Ursin Mikalsen.
Hovedpulsåra var blokkert 75 prosent, viste det seg.
– Det gikk en uke før jeg fikk reise hjem med beskjed fra legene om å holde meg i ro de neste to månedene. Det klarte jeg selvsagt ikke. Jeg var raskt tilbake i Landsåshallen igjen, humrer han.
Strikkedilla
Ursin Mikalsen har brukt mye tid på håndball for andre mennesker i snart 30 år. Kanskje litt for mye.
–Jeg har lite tid til å pleie meg selv, noe alle kan se: Jeg har en herpet kropp.
Etter hjerteoperasjonen er han likevel blitt flinkere til å roe ned.
– Denne hendelsen gjorde at jeg begynte med strikking og hekling. Jeg produserer votter, lester, sitteunderlag og gensere. Når jeg sitter med strikkingen, senker skuldrene seg. Det har jeg godt av, sier Ursin Mikalsen.
Ikke alle i miljøet var klar over den nye hobbyen.
– Jeg satt på tribunen og strikket under en kamp. Treneren til Stokmarknes oppdaget meg. Du skal tro det var litt av et syn. Fyren holdt på å krepere av latter. Jeg har fått en del spørsmål om strikkingen, kan du si.
– Annet hvert halvår er jeg innom treningsstudio. Jeg kjøpte Ti på Topp-kort for to år siden, tok Keipen og gjentok ikke turen, men skal nok bli flinkere til å bruke skog og mark. Jeg har en del å gå på når det gjelder egenpleie.
Ursin Mikalsen har faste treningsdager mandag, tirsdag og torsdag. Så ringer gjerne noen og ber om assistanse også onsdager. I helgene er det kamper. For tiden trener han 13-årsjentene i Landsås sammen med Jonny Karlsen og Merete Arstein, og assisterer Yvonne Olsen på 11-årslaget.
27 års tjeneste
Siden han ble håndballtrener hjemme på Andenes i 1989, har Ursin Mikalsen trent et sted mellom 900 og 1000 utøvere - alt fra 9-10-årslag til seniorlag.
I Landsås begynte det med 1982-årgangen i 1995 da han kom til byen for å avtjerne verneplikten ved Distrikskommando Nord-Norge.
– Hjemme på Andenes hjalp jeg først til med smålagene. Da sa Vidar Paulsen, en mangeårig ildsjel i klubben: Geir Magnus, du må ta trenerkurs. Det gjorde jeg, og har aldri angret. Siden 1989 har jeg vært trener hver sesong, og de siste 21 årene i Landsås. Under førstegangstjenesten kom jeg i kontakt med Terje Hågensen, som er æresmedlem i klubben. Han sa at Landsås hadde bruk for trenere. Og slik ble det.
Sommeren etter gjorde han harstadværingen av seg og fikk jobb ved Hagebyen skole. Siden 2000 har han jobbet som assistent og på skolefritidsordningen ved Kanebogen skole.
– Jeg har rekruttert noen barn til idretten gjennom jobben - enten til Landsås eller Harstad Håndballklubb. Mange har sagt at jeg lever farlig: Jeg bor i Ervika, midt i Lia Brage-land, jobber i HHK-land i Kanebogen og er trener i Landsås. Før ble det nok sett som en umulig balansegang, men det er godt klima i håndballmiljøet i byen nå, sier Ursin Mikalsen.
I løpet av 27 år med frivillighet, hvorav 20 i Landsås, har han også vært dommerinstruktør og trenerinstruktør for Region Nord, hatt dommergrupper og rekrutteringsansvar lokalt, samt hatt ansvar for dommeroppsett for aldersbestemt i Troms de siste fem-seks årene. Fra høsten er han tilbake i sportslig utvalg i Landsås etter et lite opphold. En stund var han også trener i Kvæfjord - og hadde lag i Kvæfjord og Landsås parallelt.
For Ursin Mikalsen er engasjementet naturlig. Han elsker håndball.
– Jeg er opptatt av at utøverne skal ha det moro, uansett hvilket nivå de spiller på, og er ikke resultatfokusert. Har spillerne det gøy, kommer resultatene av seg selv. Flere ganger har jeg fått lag som stort sett bare har tapt tidligere. Da prøver jeg først og fremst å lage et godt miljø hvor alle trives. Når det er på plass, har lagene begynt å vinne og til slutt vinner de alle kampene de spiller.
– Jeg har aldri vært trener på grunn av familierelasjoner; rett og slett fordi jeg ikke har egne barn eller egen familie. Drivkraften er å se spillere som lykkes og føler mestring. Så lenge håndball er artig, skal jeg være med, sier Ursin Mikalsen.
