Få timer etter Børjes hjertesukk fikk barn grønt lys for å konkurrere. Derfor mener han at beslutning er riktig og viktig

Bare timer etter hjertesukket fra fotballkretsens spillerutvikler, fikk Børje Sørensen det som han ba om.

TRENER: Børje Sørensen er glad for at regjeringen tillater kamp og konkurranser for barn og unge fra og med 1. august.  Foto: Ivar Hjelvik

sport

Sørensen skrev tirsdag ettermiddag et innlegg på Facebook om hvorfor fotball er så viktig, ikke bare for spillets dels, men for samfunnet generelt.

Det handler om sosialisering og samspill, folkehelse, læring, anerkjennelse, mestringsfølelse og raushet.

Sørensen er spillerutvikler i fotballkretsen og landslagstrener. Hans bønn til regjeringen var at den må tenke seg om – og den må slippe barn og ungdom tilbake på fotballarenaen.

Barn og ungdom kan drive full idrettsaktivitet fra 1. august

Regjeringen godtar kamp- og konkurranseaktivitet for barn og unge i idretten fra 1. august.


Senere på dagen ble det klart at fra 1. august kan barn og ungdom til og med 19 år drive kamp- og konkurranseaktivitet fra 1. august. Det gis "unntak fra avstandskravet i covid-19-forskriften ved gjennomføring av konkurranser der alle deltakerne er under 20 år og aktiviteten ikke kan utføres som normalt dersom en skal overholde avstandskravet til enhver tid. Åpningen forutsetter at smittesituasjonen på det tidspunktet tillater det", skriver Kulturdepartementet.


Her er Børje Sørensens innlegg i sin helhet:

Hva jeg tenker på – nesten hele tiden?

Jo, jeg tenker på alle våre fotballspillere som ikke har anledning til å spille fotball.
De mister en sterk sosialiseringsarena der en jobber sammen for å nå målene, i fotball og i samarbeid for øvrig. Læren om og betydningen av samspill er en betydelig effekt av å delta i lagspill- og det sitter i kroppen livet ut. Derfor rekrutterer samfunnet så mange ledere fra lagidretter. Vi tar gledene sammen, ofte sorgene også, og en lærer å støtte lagvenninner, være raus med de gode ord som bygger mennesker og vi tar hverandre på fersken i å gjøre noe bra. Og en lærer også å bite i seg noen ord og reaksjoner som passer best med å slippe å komme til overflaten.

Hva med folkehelsen? I mars måned mistet vi fotballtreningene, vi mistet gymmen på skolen og vi mistet lek og sosialt samvær i lokalsamfunnet vi er en del av siden vi måtte holde oss hjemme. Mange mistet all fysisk aktivitet i flere måneder.

I fotballaget vårt får våre jenter 2–3 treninger (de ivrigste er med to lag og får enda flere treninger) i uken der de lærer å yte, lærer å ikke gi opp, lærer at det er mer "i kjelleren" når en er begynt å bli sliten. En bygger en sunn kropp som skaper mer energi inn i de andre aktiviteter vi skal gjennom på en dag. Kanskje kan en si at en lærer å bli utholdende. Utholdende i flere perspektiver. Jentene lærer å jobbe for hverandre, ta over jobben når lagvenninna må ta en 2 sekunds pust i bakken. og de heier hverandre fram. En blir i god fysisk form av slikt. Og det ligger mange plusseffekter i hva en velfungerende kropp gjør med tankesettet. Når en uanstrengt klarer det meste. Nå er jeg bekymret for fysisk forfall siden en mister dyrebar aktivitet. Og en mister arenaen til å bygge gode vaner og holdninger til å «stå på- gi alt», som det heter.

Hva med oppmerksomheten – læringskanalen vi må treffe for å motivere og inspirere spillerne? Jeg mener at det lagidrett gir med å dele ut oppgaver, noen ganger skreddersydd til akkurat deg, i øvelser og spill er fantastisk trening i å lære. Som kan gi turboeffekt når en skal erfare og lære også på andre arenaer. Og en får tilbakemeldinger og nye justerte oppgaver raskt. Det er læring det!

Når jeg behersker noe får jeg en enda vanskeligere oppgave å bryne meg på. Og en kan sågar se på lagvenninna og herme etter henne – det eldste og beste læringstrikset som finnes. Å herme. Mesterlære. så kan vi umiddelbart dele ut anerkjennelse. Det skaper driv.

Vi bruker ofte begreper som: Flott Sara, nå fungerer trikset ditt bedre etter at du klarte å justere avstanden litt. Nydelig jobb. Eller, glimrende at dere klarte å heve kvaliteten etter den siste pausestoppen vi hadde i spillet der jeg ba dere være litt mer "med" i spillet- følge ballen og være spillbare hele veien. Dere leverer topp kvalitet nå! Og takk jenter for at dere minnet meg på at det er lettere å være oppmerksom når spilldelene ikke er så lange. Nå er dere flinke jenter. Vi kan til og med kåre «dagens lagkamerat eller dagens mest hardtarbeidende». Førstnevnte etter at jentene selv har i oppgave å finne gode prestasjoner eller forsøke og skryte av det direkte.

Anerkjennelse, mestringsfølelse og raushet. En fotballspillende barnefotballspiller lærer seg å skryte av lagvenninner, de lærer seg å se de gode i mennesker, de lærer seg å beskrive situasjoner og hendelser. De får kjenne på hele følelsesregistret i fotball. De går fra å være det lykkeligste menneske i verden i det ene sekundet til å må ta seg av skuffelsen det var å bomme på ballen, tape eller å slippe inn mål idet andre øyeblikket. Å få denne erfaringen og håndtere alle disse svingningene er fantastisk oppdragelse. Eller livslære, med mange repetisjoner i uken. Å lære seg å justere og leve med alle følelsene – det er god trening – som de nå er fratatt.
Slik type oppmerksomhet er trenbart – og dermed i stort forfall når den ikke trenes jevnlig lengre. De få ukene vi har hatt etter gjenåpning av trening igjen har vist at vi er satt tilbake på flere av momentene ovenfor. Og nå er det skoleferie – med spillere spredt for alle vinder – for da skal vi vel ikke trene …
I tillegg kommer selvsagt de effekter en mister av å ikke kunne utvikle seg videre som fotballspiller. For mange er det viktig. Men det er ikke viktigst. Fotball er mer enn fotball.

Men bare for å ha sagt det også: spiller en jevnlig fotball behersker en alle de ulike elementene som finnes i spillet og en bygger mestring over tid. En utvikler seg. Det føler et spillende barn – ikke minst når mange rundt ser det samme og så flott roper det ut. – Herlig Sara! Da er fotball på sitt mest virkningsfulle – når en mestrer. Og noen så det. Det er deilig. Når en nå mister denne "flyten" kan konsekvensen være når vi starter opp igjen at fotball ikke lengre er like morsomt, fordi det jeg var i ferd med å klare i slutten av februar føles som umulig nå. En mister feelingen.

Det kom bare en vind inn ifra siden og blåste meg ut av jobbmodus noen minutter – dermed er dette skrevet direkte fra hjertet og uten plan og system – men når en er impulsiv og kreativ kan en fort være på sitt beste.

Men dette står jeg for siden det er mine erfaringer.

Kjære regjering. TENK DERE OM- NÅ!

Hilsen barnefotballtrener